Bokmålsordboka
snike 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snike | sniker | sneiksnek | har sneket | snik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sneken + substantivsneket + substantiv | sneket + substantiv | den/det snekne + substantiv | snekne + substantiv | snikende |
Opphav
norrønt sníkja; beslektet med snokBetydning og bruk
- lure, liste;smyge
Eksempel
- snike seg forbi noen;
- snike seg fram
- reise uten billett på kollektiv trafikk;jamfør sniker (2)
Eksempel
- snike på bussen
- brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
Eksempel
- en snikende sykdom;
- en snikende mistanke
Faste uttrykk
- snike i køen
- gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
- bilistene snek i køen
- i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
- prosjektet bør få snike i køen
- snike seg innkomme inn ved en feiltakelse
- det har sneket seg inn en del feil i boka
- snike seg unnalure (1, 4) seg unna
- naboene snek seg unna dugnaden
- snike til seglure til seg