Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

urett 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

urimelig handlemåte;
urettferdighet;
overgrep
Eksempel
- gjøre urett mot noen;
- de har gjort meg urett;
- det ble begått urett mot tolvåringen;
- de kjemper mot all uretten i verden
det å ta feil;
feiltakelse, mistak;
feilgrep
Eksempel
- han har urett når han påstår slikt

Faste uttrykk

med urette
uten grunn;
feilaktig
han ble med urette anklaget og dømt for spionasje

Artikkelside

urett 2

adjektiv

Betydning og bruk

uriktig, gal (2, 4)
Eksempel
- havne på urett sted
- brukt som adverb:
  svare urett
klanderverdig;
ulovlig
Eksempel
- en umoralsk og urett handling

Artikkelside

øve

verb

Opphav

av lavtysk oven; samme opprinnelse som tysk üben

Betydning og bruk

utvikle og forbedre sine ferdigheter på et bestemt område ved å gjenta en bestemt handling eller aktivitet mange ganger;
trene (2, 1);
jamfør øvd
Eksempel
- en god pianist må øve flere timer daglig;
- koret øver jevnlig;
- studenten øver på å snakke fransk;
- brannvesenet øvde på å slokke skogbrann;
- elevene har øvd mye på revyen
utrette, utføre;
få i stand, skape;
anvende;
la komme til uttrykk
Eksempel
- øve gode gjerninger;
- øve innflytelse på noen;
- øve press på næringslivet;
- sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte;
- han har øvd vold mot samboeren;
- ha frihet til å øve kritikk

Faste uttrykk

øve inn
forberede seg på å framføre noe ved å gjenta det mange ganger;
trene på
øve inn en ny sang;
de øvde inn et nytt teaterstykke
øve opp
få til å bli sterkere, bedre, flinkere eller lignende ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger;
trene opp;
lære opp
øve opp igjen beinet etter skaden;
læreren øver elevene opp i leseferdigheter
øve seg
prøve å oppnå større dyktighet ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
øve seg på ski;
elevene øver seg i å framføre et foredrag

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
gjerne (2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
1. ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
2. være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
1. brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
2. brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

tort og svie

Betydning og bruk

ulempe eller skade som er resultat av tap, urett eller krenkelse;

Se: svie, tort

Eksempel

få erstatning for tort og svie

Artikkelside

tort

substantiv hankjønn

Opphav

fransk, av latin torquere ‘dreie, pine’; jamfør torsjon

Faste uttrykk

tort og svie
ulempe eller skade som er resultat av tap, urett eller krenkelse
få erstatning for tort og svie

Artikkelside

sivilombud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ombud (1) som er oppnevnt av Stortinget og har til oppgave å påse at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte borger

Artikkelside

hevnen er søt

Betydning og bruk

det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse;

Se: søt

Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
motsatt sur (1)
Eksempel
- søte kaker;
- vinen var litt for søt;
- den søte duften av varm sjokolade;
- kaka var søtere enn jeg liker
- brukt som adverb:
  kjeksene smaker søtt;
  det dufter søtt av blomster
brukt som substantiv: mat med søt smak
Eksempel
- de unner seg noe søtt til kaffen;
- hun er glad i det søte
som ikke er sur (2) eller salt (2;
frisk (2, 1), fersk (2)
Eksempel
- søt melk;
- søtt vann
som er lett å like;
sjarmerende, tiltalende, inntakende
Eksempel
- for en søt gutt;
- en søt historie;
- den søte katten;
- de søteste små sokkene;
- dette huset er virkelig søtt
som uttrykker varme og inderlige følelser;
kjærlig, varm (6), øm (2)
Eksempel
- et søtt kyss;
- han hvisket de søteste ord i øret mitt
- brukt i tiltale:
  god morgen, søteste du!
som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
god (4), rolig (2), behagelig
Eksempel
- ligge i sin søteste søvn;
- den søte juletiden
- brukt som adverb:
  sove søtt
blid (2), vennlig (1), hyggelig (2)
Eksempel
- være søt mot alle

Faste uttrykk

det søte liv
(etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
leve det søte liv;
drømmen om det søte liv
hevnen er søt
det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
søt musikk
1. gjensidig erotisk tiltrekning
  søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
2. noe som vekker glede
  for ordføreren er vedtaket søt musikk
søte bror
(oftest i den uoffisielle formen søta bror);
Sverige, svensker
Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
hun kom i mål like etter søta bror
søte saker
godterier, slikkerier

Artikkelside

skjelm 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘kadaver’

Betydning og bruk

skøyer, spilloppmaker;

luring, slyngel

Eksempel

han var en stor skjelm;
det lurte en skjelm i øynene hennes

Faste uttrykk

en annen gang er en skjelm
det er ikke sikkert at det kommer en ny mulighet
gjøre en skjelm urett
tro at noen er verre enn de er;
ta feil av noen

Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

urett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

urimeleg handlemåte;
urettferd;
overgrep
Døme
- hemne ein urett;
- lide urett;
- gjere urett mot nokon;
- eg er redd dei gjer ho urett;
- dei kjempar mot all uretten i verda
det å ta feil;
mistak, mistyding;
feilgrep
Døme
- eg må finne meg i å ha urett iblant

Faste uttrykk

med urette
utan grunn;
feilaktig
han er med urette mistenkt for tjuveri

Artikkelside

urett 2

adjektiv

Tyding og bruk

feilaktig, ukorrekt, galen (5)
Døme
- urette opplysningar
- brukt som adverb:
  svare urett
klanderverdig, ulovleg
Døme
- gjere noko urett

Artikkelside

galen

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, opphavleg ‘fortrolla’; opphavleg perfektum partisipp av gale

Tyding og bruk

som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
- eg trur eg blir galen av dette bråket;
- mannen må jo vere sprøyte galen;
- te seg som galne
styrlaus, vill (4), laussleppt;
sinna
Døme
- galne påfunn;
- vere ung og galen;
- bli galen på ein for noko;
- full og galen
svært ihuga, huga eller hugteken;
vill etter
Døme
- ho er heilt galen etter han;
- han er galen etter å spele fotball;
- vere galen etter søtt;
- dei er dei galnaste supporterane i landet
- - fartsgalen
  - fotballgalen
  - jentegalen
brunstig
Døme
- kua er galen
- - brundgalen
ikkje korrekt;
feilaktig, ukorrekt, urett (2, 1), vrang (3)
Døme
- ta galen lei;
- rette og galne svar;
- riv ruskande galne opplysningar;
- det er noko gale med motoren
- brukt som adverb
  klokka går gale;
  dei fór gale i denne saka
ikkje bra;
uheldig (3), lei (3, 2), ille (1, 2)
Døme
- ho er ikkje galnare enn at ho klarer seg greitt på eigahand;
- det er noko gale fatt;
- det er for gale at han aldri skulle gifte seg;
- gå frå gale til verre;
- det heldt på å gå gale på køyreturen;
- det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
- det er gale å lyge;
- dette er gale av deg;
- kome på galne vegar;
- kva har eg eigenleg gjort deg gale?

Faste uttrykk

aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt

Artikkelside

misbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av mis- og bruk (

Tyding og bruk

urett eller ulovleg bruk

Døme

misbruk av ressursar

- alkoholmisbruk
- maktmisbruk

Artikkelside

svi 1, svide 1

svida

verb

Opphav

norrønt svíða

Tyding og bruk

bli litt brend
Døme
- grauten svei
gje brennande eller bitande smerte (i huda);
bite (5), stikke (2, 2)
Døme
- såret svei;
- røyken svir i auga;
- nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
- få ei straff som svir;
- ord som svir;
- det svei i hjartet
- brukt som adjektiv:
  ein svidande urett
lide for noko;
unngjelde
Døme
- no skal han få svi for det han gjorde!

Artikkelside

uskil

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

urettvise, urett (1, 1), krenking
Døme
- gjere uskil mot nokon
ugagn;
uroing
Døme
- lage uskil i huset

Artikkelside

uskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt úskap ‘urett måte, vondskap’

Tyding og bruk

stygg eller uhøveleg form

Artikkelside

usann

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er sann (, 1);

urett (, 1)

Døme

usanne ord;
setje ut eit usant rykte

brukt som adverb:
- snakke usant

Artikkelside

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger;
trene (2, 1);
jamfør øvd
Døme
- ein god pianist må øve fleire timar dagleg;
- bandet øver jamnleg;
- turistane øvde på å snakke norsk;
- elevane har øvd mykje på revyen
utrette, utføre;
gjere;
få i stand, skape;
nytte;
la kome til uttrykk
Døme
- øve urett;
- øve innverknad;
- øve kontroll over andre;
- øve press på kommunen;
- ho har øvd vald mot sonen;
- banksjefen øvde sjølvkritikk

Faste uttrykk

øve inn
førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
øve inn ein ny song;
dei øver inn eit nytt teaterstykke
øve opp
få til å bli sterkare, betre, flinkare eller liknande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger;
trene opp;
lære opp
øve opp beinet etter brotet;
dei øver seg opp til å bli blant dei beste
øve seg
freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
øve seg på fiolinen;
ho øvde seg i boksing

Artikkelside

villeie, vill-leie

villeia, vill-leia

verb

Opphav

jamfør leie (

Tyding og bruk

leie nokon til å få ei urett oppfatning av noko;

føre på villspor

Døme

villeie folk med urette opplysningar;
etterforskinga vart villeia av falske spor

brukt som adjektiv:
- framstillinga var direkte villeiande;
- ei villeiande handling

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

urett 1I

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

urett 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

øve

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

god

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tort og svie

Betydning og bruk

Eksempel

tort

Opphav

Faste uttrykk

sivilombud

Betydning og bruk

hevnen er søt

Betydning og bruk

søt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skjelm 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 54 oppslagsord

urett 1I

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

urett 2II

Tyding og bruk

Døme

Døme

galen

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

urett 1

urett 2

skjelm 1

urett 1

urett 2

svi 1, svide 1