Bokmålsordboka
ombud
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ombud | ombudet | ombud | ombudaombudene |
Opphav
norrønt umboð ‘fullmakt’; jamfør budBetydning og bruk
- verv som en blir valgt eller oppnevnt til
- person som innehar et ombud (1)
- som etterledd i ord som
- barneombud
- forbrukerombud
- likestillingsombud
- sivilombud
- verneombud