Bokmålsordboka
skjelm 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skjelm | skjelmen | skjelmer | skjelmene |
Opphav
fra lavtysk, opprinnelig ‘kadaver’Betydning og bruk
luring, slyngel
Eksempel
- han var en stor skjelm;
- det lurte en skjelm i øynene hennes
Faste uttrykk
- en annen gang er en skjelmdet er ikke sikkert at det kommer en ny mulighet
- gjøre en skjelm uretttro at noen er verre enn de er;
ta feil av noen