Bokmålsordboka
blid
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
blid | blidt | blide | blide |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
blidere | blidest | blideste |
Opphav
norrønt blíðr, opprinnelig ‘lys, skinnende’Betydning og bruk
Eksempel
- et blidt landskap;
- hun fikk ingen blid skjebne
- i godt humør
Eksempel
- blid og glad;
- hun er blid som en lerke;
- han er like blid som før
- brukt som adverb
- hilse blidt
Faste uttrykk
- se med blide øyne påvære vennlig stemt mot
- de ser på prosjektet med blide øyne;
- han ser ikke på situasjonen med blide øyne