Bokmålsordboka
trene 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trene | trener | trena | har trena | tren! |
| trenet | har trenet | |||
| trente | har trent |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trena + substantiv | trena + substantiv | den/det trena + substantiv | trena + substantiv | trenende |
| trenet + substantiv | trenet + substantiv | den/det trenede + substantiv | trenede + substantiv | |
| den/det trenete + substantiv | trenete + substantiv | |||
| trent + substantiv | trent + substantiv | den/det trente + substantiv | trente + substantiv | |
Opphav
engelsk train; av latin trahere ‘trekke’Betydning og bruk
- øve opp, utvikle (ferdigheter, evner og annet) planmessig
Eksempel
- trene i slalåm;
- trene for verdensmesterskapet;
- han trener svømmerne to ganger i uka;
- trene opp en evne
- refleksivt:
Eksempel
- trene seg opp til å huske detaljer