Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

tyst

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med norrønt tvistr ‘stille, sorgfull’

Betydning og bruk

som ikke gir fra seg lyd;

taus, stille

Eksempel

få beskjed om å holde tyst;
han er tyst om hva som venter

Artikkelside

tyste

verb

Betydning og bruk

være tyster;

angi (2)

Eksempel

han har tystet på andre kriminelle

Artikkelside

stum

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stamme (

Betydning og bruk

som ikke har taleevne
Eksempel
- være født stum
som ikke kan snakke på grunn av sterke følelser
Eksempel
- bli helt stum av forbauselse
uten lyd;
tyst
Eksempel
- radioen ble stum
som blir uttrykt uten ord
Eksempel
- en stum hilsen;
- i blikket lå det en stum bønn;
- stum fortvilelse
som ikke uttales
Eksempel
- ‘t’ er stum i ‘det’

Faste uttrykk

stum som en østers
uvillig til å snakke

Artikkelside

stilne

verb

Opphav

av still (

Betydning og bruk

bli rolig(ere), still(ere)
Eksempel
- vinden stilnet (av);
- trafikken stilnet (av) utover kvelden
bli tyst
Eksempel
- sangen stilnet brått

Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

tyst

adjektiv

Opphav

truleg samanheng med norrønt tvistr ‘still, sorgfull’

Tyding og bruk

ikkje gje frå seg lyd;

taus, still

Døme

alt er så tyst omkring meg;
like greitt å halde tyst

Artikkelside

tyste

tysta

verb

Opphav

av tyst

Tyding og bruk

hysje (2, 1), tysse
Døme
- tyste på nokon
dysse (2, dempe (1), løyne (2
Døme
- tyste ned skandalen
vere tystar;
angje (2)
Døme
- tyste til politiet

Artikkelside

stum

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stamme (

Tyding og bruk

som ikkje har taleevne
Døme
- vere fødd stum
som ikkje kan snakke på grunn av sterke kjensler
Døme
- bli stum av undring
utan lyd;
tyst
Døme
- radioen vart stum
som blir uttrykt utan ord
Døme
- det låg ei stum bøn i auga hennar;
- stum sorg
som ikkje blir uttalt
Døme
- 't' er stum i ‘det’