Avansert søk

165 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

trafikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra italiensk traffico ‘handel, ferdsel’

Betydning og bruk

  1. strøm av kjøretøy eller fotgjengere på vei eller gate, av tog på jernbanelinje, av båter på sjøen, av fly i luftfart m.m.;
    Eksempel
    • en politibetjent dirigerte trafikken;
    • bruke radarstyrte trafikklys for å avvikle trafikken;
    • han var ikke tilstrekkelig oppmerksom på møtende trafikk;
    • det er stor trafikk ute på fjorden
  2. det å sende eller frakte noe
  3. Eksempel
    • livlig trafikk på torget;
    • det har vært stor trafikk på foreningens nettsider
  4. lyssky virksomhet;

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • snike seg fram
  2. reise uten billett på kollektiv trafikk;
    jamfør sniker (2)
    Eksempel
    • snike på bussen
  3. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    • gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
      • bilistene snek i køen
    • i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    komme inn ved en feiltakelse
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboene snek seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg

turiststrøm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trafikk (1) eller tilstrømming av turister
Eksempel
  • bygda opplever en økende turiststrøm

toveistrafikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trafikk (1) som går i to retninger
Eksempel
  • det er toveistrafikk gjennom tunnelen

toveis, tovegs

adjektiv

Betydning og bruk

som går eller fungerer i to retninger;
i begge retninger
Eksempel
  • toveis trafikk;
  • vi trenger toveis kommuniksjon;
  • en toveis avtale

utgående

adjektiv

Betydning og bruk

som har retning ut eller bort fra noe
Eksempel
  • utgående trafikk;
  • utgående post;
  • ulykken skjedde i utgående retning

Faste uttrykk

  • for utgående
    på vei ut eller bort fra
    • skipet var for utgående

godstrafikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(trafikk som gjelder) frakting av gods (3)

utfartsåre

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

hovedvei for utfart (1) fra et sted
Eksempel
  • det er tett trafikk på alle utfartsårene

utfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ferdsel eller trafikk ut fra noe
    Eksempel
    • det var stor utfart på fredag
  2. Eksempel
    • være med på en utfart

Nynorskordboka 79 oppslagsord

trafikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå italiensk traffico ‘handel, ferdsel’

Tyding og bruk

  1. straum av køyretøy eller fotgjengarar på veg eller gate, av tog på jernbanelinje, av båtar på sjøen, av fly i luftfart m.m.;
    Døme
    • politiet dirigerte trafikken;
    • det er størst trafikk fredagane;
    • livleg trafikk på fjorden
  2. det å sende eller frakte noko
  3. Døme
    • livleg trafikk på torget;
    • det er stor trafikk på nettsidene våre
  4. lyssky verksemd;

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett

gjennomfartsåre, gjennomfartsår

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

veg som leier trafikk gjennom ein by eller liknande
Døme
  • dei fleste bur langs gjennomfartsårene

tovegstrafikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trafikk (1) som går i to retningar
Døme
  • det er tovegstrafikk gjennom tunnelen

tovegs

adjektiv

Tyding og bruk

som går eller fungerer i to retningar;
i begge retningar
Døme
  • tovegs trafikk;
  • vi treng tovegs kommunikasjon her;
  • ein tovegs prosess

utgåande

adjektiv

Tyding og bruk

som har retning ut eller bort frå noko
Døme
  • utgåande trafikk;
  • utgåande post

Faste uttrykk

  • for utgåande
    på veg ut eller bort frå
    • skipet var for utgåande

utfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. ferdsel eller trafikk ut frå ein stad
    Døme
    • det var stor utfart frå byen før helga
  2. Døme
    • vere med på ein utfart

utanskjers, utaskjers

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som finst eller gjeld tilhøve utanfor skjergarden
    Døme
    • utanskjers trafikk
    • brukt som adverb:
      • segle utanskjers
  2. særleg om oljeverksemd: som går føre seg eller finst til havs, utanfor kysten eller utanfor skjergarden;
  3. som går føre seg i utlandet
    Døme
    • ho tok utdanninga si utanskjers

snike 1

snika

verb

Opphav

same opphav som snikje

Tyding og bruk

  1. liste, lure;
    Døme
    • snike seg forbi nokon;
    • snike seg fram
  2. reise utan billett på kollektiv trafikk;
    jamfør snikjar (2)
    Døme
    • snike på toget
  3. brukt som adjektiv: som utviklar seg litt etter litt;
    Døme
    • ein snikande mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    • gå framfor andre i køen utan å vente på eigen tur
      • bilistane sneik i køen
    • i overført tyding: oppnå fordelar ved å ikkje følgje reglane for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    kome inn ved mistak
    • det har snike seg inn nokre feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboane snik seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg

ulykkesstatistikk, ulykkestatistikk, ulukkesstatistikk, ulukkestatistikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

statistikk over ulykker i trafikk, arbeidsliv og anna
Døme
  • ein urovekkjande ulykkesstatistikk