Artikkelside

Nynorskordboka

utfart

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein utfartutfartenutfartarutfartane
hokjønnei utfartutfartautfarterutfartene

Tyding og bruk

  1. ferdsel eller trafikk ut frå ein stad
    Døme
    • det var stor utfart frå byen før helga
  2. Døme
    • vere med på ein utfart