Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
275 treff

Bokmålsordboka 132 oppslagsord

tau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tog

Betydning og bruk

reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
Eksempel
  • binde noe fast med tau;
  • han holder seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over et tau som blir svinget av en selv eller av to andre i bue over hodet på en og ned mot bakken
Artikkelside

taue

verb

Opphav

av engelsk tow

Betydning og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særlig skip eller biler
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet;
  • Kystvakten tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
    taue inn (1)
    • politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
  • taue inn
    1. fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
      taue bort
      • kommunen må taue inn biler uten skilt
    2. bringe inn til politistasjonen;
      anholde (1), pågripe
      • de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
    3. få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen
Artikkelside

slepetau

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tau eller trosse som noe slepes i;
Artikkelside

vaier, wire

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk wire

Betydning og bruk

tau av ståltråd
Eksempel
  • feste noe med vaier
Artikkelside

vant 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; opprinnelig ‘noe vevd, flettet’, beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sett av vaiere eller tau som støtter mast eller stang
    Eksempel
    • stramming av vant og stag
  2. vegg rundt ishockeybane
    Eksempel
    • slå pucken over vantet
Artikkelside

strikke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk, lavtysk; samme opprinnelse som strikk (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • legge strikken rundt halsen på en;
  • en skal ikke tale om strikke i hengt manns hus
Artikkelside

tørn 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opphav som tørn (1

Betydning og bruk

  1. omgang med tau eller trosse rundt pæl
  2. løkke eller snurr på tau eller trosse
    Eksempel
    • linen har fått tørn

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle;
    gi seg
    • nå må du ta tørn
Artikkelside

lang

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Betydning og bruk

  1. som har en viss lengde;
    som har forholdsvis stor lengde
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • et langt tau;
    • ha lange bein;
    • legge ut på en lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange skritt;
    • det er den lengste slangen jeg har sett
  2. om person: høy (2, 1)
    Eksempel
    • begge barna er lange og tynne;
    • hun er lengre enn jeg;
    • lagets lengste spiller
  3. Eksempel
    • ha lange bukser;
    • hun går ofte i lang kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennes langvarig
    Eksempel
    • en lang stund;
    • en fire timer lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • dagen lang
    hele dagen
    • hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang en er
    falle med kroppen rett ut
    • han falt så lang han var
  • få lang nese
    bli narret
  • ha lang lunte
    1. være rolig og tålmodig
    2. være sen i oppfattelsen
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • være snill som dagen er lang
    være veldig snill
Artikkelside

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale;
    • båten er bundet fast til brygga;
    • rytteren bandt hesten til et tre
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. jamfør bindende
    Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score
Artikkelside

vinding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av vinde (2

Betydning og bruk

(omgang av) tråd, tau eller lignende som er vundet om noe
Eksempel
  • vinding på en spole
Artikkelside

Nynorskordboka 143 oppslagsord

tau

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tog

Tyding og bruk

reip som er tjukkare enn line og snor, men tynnare enn trosse
Døme
  • binde noko fast med tau;
  • han held seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over eit tau som blir svinga av ein sjølv eller av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka
Artikkelside

taue

taua

verb

Opphav

av engelsk tow

Tyding og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særleg skip eller bilar
Døme
  • etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad;
  • Kystvakta tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
    taue inn (1)
    • politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
  • taue inn
    1. fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
      taue bort
      • kommunen må taue inn bilar utan skilt
    2. bringe inn til politistasjonen;
      pågripe
      • dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
    3. få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga
Artikkelside

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ende av tau eller kjetting
    Døme
    • halde i tampen
  2. juling (1), slag (av ein tauende)
    Døme
    • få tamp som straff
  3. rå, grov kar;
    jamfør bondetamp
    Døme
    • ein hissig tamp

Faste uttrykk

  • på tamp
    heilt til enden
    • jobbe døgnet på tamp
  • på tampen
    på slutten;
    i siste delen
    • på tampen av året;
    • skåringa kom på tampen av kampen
  • ta/få tamp i
    feste tau i
    • få tamp i ei skute som er i ferd med å søkke;
    • ta ein ekstra tamp i båten
  • tampen brenn
    i gøymeleik: målet er nært
Artikkelside

ta/få tamp i

Tyding og bruk

feste tau i;
Sjå: tamp
Døme
  • få tamp i ei skute som er i ferd med å søkke;
  • ta ein ekstra tamp i båten
Artikkelside

vant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk, opphavleg ‘noko vove eller fletta’; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. sett av vaierar eller tau som stør mast eller stong
    Døme
    • vant og stag held masta på plass
  2. vegg rundt ishockeybane
    Døme
    • slå pucken over vantet
Artikkelside

vaier, wire

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk wire

Tyding og bruk

tau av ståltråd
Døme
  • feste noko med vaier
Artikkelside

strikke

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk; same opphav som strikk (1

Tyding og bruk

Døme
  • leggje strikka kring halsen på ein;
  • ein skal ikkje tale om strikke i hengd manns hus
Artikkelside

føreløpar, forlaupar, forløpar, førelaupar

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Vorläufer, opphavleg om speidar som blei send framfor ein hær

Tyding og bruk

  1. bodberar som blir send i førevegen;
    jamfør herold
  2. person som brøyter vegen for andre
    Døme
    • Edvard Munch var ein føreløpar for ekspresjonismen
  3. Døme
    • den første føreløparen for jordskjelvet
  4. i sjøfart: vaier, tau eller liknande med krok til å hekte på krankrok eller annan reiskap til heising
Artikkelside

usliteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som nesten ikkje kan slitast av eller slitast ut;
som toler mykje;
Døme
  • eit usliteleg tau;
  • uslitelege venskapsband;
  • uslitelege sko;
  • ho har usliteleg energi
Artikkelside

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • gartnaren bind opp greinene på bærbuskane;
    • skipperen batt båten til bryggja;
    • hunden stod bunden fast utanfor butikken
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje
Artikkelside