Bokmålsordboka
vant 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vant | vantet | vant | vantavantene |
Opphav
fra lavtysk eller nederlandsk; opprinnelig ‘noe vevd, flettet’, beslektet med vinde (2Betydning og bruk
- sett av vaiere eller tau som støtter mast eller stang
Eksempel
- stramming av vant og stag
- lem rundt ishockeybane
Eksempel
- slå pucken over vantet