Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
68 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

sverd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sverð

Betydning og bruk

  1. håndvåpen til å hogge eller støte med
    Eksempel
    • trekke sverdet
  2. avlang del på en motorsag som kjedet løper rundt
Artikkelside

tveegget sverd

Betydning og bruk

noe som har både heldige og uheldige sider;
noe som kan slå tilbake på en selv;
Eksempel
  • suksessen var et tveegget sverd
Artikkelside

tveegget, tveegga

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har egg (1, 1) på begge sider;
    Eksempel
    • en tveegget kniv
  2. som har både heldige og uheldige sider;
    som kan slå tilbake på en selv
    Eksempel
    • en tveegget situasjon

Faste uttrykk

  • tveegget sverd
    noe som har både heldige og uheldige sider;
    noe som kan slå tilbake på en selv
    • suksessen var et tveegget sverd
Artikkelside

sylskarp

adjektiv

Betydning og bruk

  1. kvass som en syl
    Eksempel
    • et sylskapt sverd
  2. svært intelligent
    Eksempel
    • hun er sylskarp og lærer fort
  3. treffende eller velformulert
    Eksempel
    • han skrev sylskarpe kommentarer
  4. med svært god bildekvalitet
    Eksempel
    • kameraet tar sylskarpe bilder
Artikkelside

æresvakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. vakt som holdes for å hedre, for eksempel ved en persons båre
    Eksempel
    • gardister stod æresvakt
  2. person som står æresvakt (1)
    Eksempel
    • æresvaktene presenterte sverd
Artikkelside

slire

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slíðr

Betydning og bruk

  1. hylster til å stikke kniv, sverd, sabel eller lignende i
    Eksempel
    • stikke kniven i slira
  2. rest av hylster rundt stilken på noen sopper;
    jamfør sliresopp
Artikkelside

toegget 1, toegga 1

adjektiv

Opphav

av egg (1

Betydning og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider;

Faste uttrykk

  • toegget sverd
    noe som kan føre med seg eller brukses til både godt og vondt
Artikkelside

stikkvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

våpen til å stikke med
Eksempel
  • stikkvåpen som kniv, sverd, sabel og florett
Artikkelside

spar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra spansk espada ‘sverd’

Betydning og bruk

kortfarge eller spillkort merket med svarte, stiliserte spadeblad;
Eksempel
  • spar er trumf;
  • kaste en spar
Artikkelside

klinge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , lydord; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

blad på kniv, sverd, sabel, kårde eller lignende

Faste uttrykk

  • gå noen på klingen
    gå hardt inn på en med nærgående spørsmål eller lignende
  • krysse klinger
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

sverd

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sverð

Tyding og bruk

  1. handvåpen til å hogge eller stikke med
    Døme
    • dra sverdet ut av slira
  2. avlang del på ei motorsag som kjeda går kring
Artikkelside

tviegga sverd

Tyding og bruk

noko som har både heldige og heldige sider;
noko som kan slå tilbake på ein sjølv;
Sjå: tviegga
Døme
  • oljerikdomen er eit tviegga sverd
Artikkelside

tviegga

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har egg (1, 1) på begge sider;
    Døme
    • ei tviegga øks
  2. som har både heldige og uheldige sider;
    som kan slå tilbake på ein sjølv
    Døme
    • statusen som legende er tviegga

Faste uttrykk

  • tviegga sverd
    noko som har både heldige og heldige sider;
    noko som kan slå tilbake på ein sjølv
    • oljerikdomen er eit tviegga sverd
Artikkelside

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • ho hogg øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • eg har hogge av ein finger;
    • pass på så du ikkje høgg deg i foten;
    • vi må hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • snikkaren høgg til eit emne
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside

slire 1, slir

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slíðr

Tyding og bruk

  1. hylster til å stikke kniv, sabel, sverd eller liknande i
    Døme
    • stikke kniven i slira
  2. rest av hylster kring stilken på somme soppar;
    jamfør sliresopp
Artikkelside

toegga 1

adjektiv

Opphav

av egg (1

Tyding og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider;

Faste uttrykk

  • toegga sverd
    noko som kan føre med seg eller nyttast til både vondt og godt
Artikkelside

spar 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå spansk espadas ‘sverd’; samanheng med spade (1

Tyding og bruk

kortfarge eller spelkort med svarte, stiliserte spadeblad som symbol;
Døme
  • spar er trumf;
  • kaste ein spar
Artikkelside

dregen

adjektiv

Opphav

av drage

Tyding og bruk

  1. utstrekt
    Døme
    • han sprang opp med drege sverd;
    • troppane gjekk på med dregne sablar
  2. om andlet: som ber merke av sterk påkjenning;
    Døme
    • han såg dregen ut i andletet
Artikkelside

saks 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫx, fleirtal av sax n ‘sverd, stor kniv’; samanheng med latin secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. reiskap som har to motståande blad med handtak, og som ein bruker til å klippe med
    Døme
    • klippe håret med saks
  2. fangstreiskap med to jernbøylar som kan klappe saman
    Døme
    • å fange dyr i saks er no forbode
  3. gripereiskap hos hummar, krabbe og visse andre leddyr

Faste uttrykk

  • sitje i saksa
    vere komen i ei vanskeleg stode
Artikkelside

klinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk , lydord; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

blad på kniv, sverd, sabel og liknande

Faste uttrykk

  • gå nokon på klinga
    utfordre nokon med nærgåande spørsmål;
    undersøkje nærare
  • krysse klinger
    2. måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside