Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
13 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
stunde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stunda
Betydning og bruk
lengte
,
hige
Eksempel
stunde
hjem
;
stunde
etter noe
lakke
(
2
II
, 1)
,
li
(
2
II)
Eksempel
det
stundet
mot vår
;
det
stunder
til jul
Artikkelside
stund
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stund
Betydning og bruk
(kort) tidsrom, øyeblikk
Eksempel
jeg kommer om en liten
stund
;
ha en ledig
stund
;
ha sine lyse
stunder
;
være preget av
stundens
alvor
;
holde ut til siste
stund
;
i samme
stund
;
i denne
stund
;
den store
stund
(en) er kommet
;
ha en hyggelig
stund
sammen
tid
,
anledning
Eksempel
gi seg gode
stunder
–
gi seg god tid
;
ikke ha
stunder
til noe
Faste uttrykk
all den stund
så lenge, ettersom
med tid og stunder
med tiden, etter hvert
Artikkelside
ledig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
liðugr
‘fri, uhindret’
,
i betydningene ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikke opptatt’ fra
tysk
;
av
ledd
Betydning og bruk
myk, smidig
Eksempel
en
ledig
skikkelse
;
lett og
ledig
;
ledige
klær
;
ha en enkel og
ledig
stil
som ikke har arbeid
;
ubundet av plikter
eller lignende
Eksempel
han ble ledig i vinter
;
er du
ledig
i morgen?
i
ledige
stunder
ikke opptatt, ikke i bruk
Eksempel
et
ledig
bord
;
ledige
stillinger
;
maskinen har
ledig
kapasitet
;
finne en ledig plass
Faste uttrykk
gå ledig
være uten arbeid
han gikk ledig et halvt år
ledig på torget
ikke være opptatt
eller
engasjert
;
ugift
Artikkelside
høysommer
,
høgsommer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
høy
(
2
II)
Betydning og bruk
tid da sommeren er på sitt varmeste og dagene er som lengst
;
midtsommer
Eksempel
det stunder mot høysommer
;
treet blomstrer på høysommeren
Artikkelside
tid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tíð
Betydning og bruk
varighet, (målt) tidsrom, stund
Eksempel
ha god, dårlig, liten
tid
;
ta
tiden
;
dommeren blåste for full
tid
;
la henne få
tid
på seg til å bli ferdig
;
tid
er penger
;
det tar sin
tid
–
det går ikke så fort
;
gi, ta seg god
tid
–
ta det med ro
;
en times
tid
–
ca. en time
;
han avbryter hele
tiden
–
stadig vekk
;
all min
tid
–
hele livet
;
dra, trekke ut
tiden
–
forhale noe
;
på lang(e)
tid
(er)
–
på lenge
;
betenknings
tid
, arbeids
tid
, kontor
tid
;
i disse …
tider
(
for eksempel
valgkamptider, etterutdanningstider)
tidspunkt
,
øyeblikk
Eksempel
tiden
er inne
;
alt til sin
tid
;
min
tid
skal komme
;
det var på høy
tid
at du kom
;
få grå hår før
tiden
–
før det er normalt
;
natte
tid
, dag
tid
tidsalder
,
epoke
Eksempel
tidenes
morgen
;
fra, siden Adams
tid
;
i atten hundre og den
tid
;
i svunne
tider
;
opp, ned gjennom
tidene
;
i min
tid
som formann
;
når
tiden
er moden
;
det går mot bedre, lysere
tider
;
du slette
tid
!
den
tid
den sorg
–
ta ikke sorgene på forskudd ; se
sorg
(3)
;
være forut for sin
tid
–
se
forut
;
være
tidenes
største
–
(fra sv) den største i historien
;
glans
tid
, velmakts
tid
, dyr
tid
om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander
eller lignende
):
Eksempel
tiden
går
;
det var som om
tiden
stod stille
;
tiden
faller lang
;
fordrive
tiden
;
tidens
tann
–
se
tann
(1)
tidsregning
Eksempel
norsk
tid
;
sommer
tid
tempus
Eksempel
verbets
tider
Faste uttrykk
alle tiders
(være) svært bra
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger
for tiden
nå
før i tiden
tidligere
i sin tid
tidligere, for lenge siden
i tide og utide
støtt
med tid og stunder
før eller senere
med tiden
etter hvert
på ubestemt tid
til så lenge
se tiden an
vente og se
ta tiden til hjelp
la være å forsere
til alle døgnets tider
støtt
til enhver tid
bestandig
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til tider
av og til
vende i tide
snu før det er for sent
Artikkelside
ensom
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
omdannet etter
-som
(
2
II)
;
jamfør
en
(
2
II)
og
sammen
Betydning og bruk
som savner samvær med andre
;
alene
(1)
Eksempel
kjenne seg
ensom
og forlatt
;
i
ensomme
stunder
avsides
(1)
brukt som adverb
huset ligger
ensomt
til
Faste uttrykk
ensom ulv
person som holder seg for seg selv
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
stund
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stund
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
(stutt) tidsrom
;
augeblink
Døme
ha ei hyggjeleg stund saman
;
kome om ei lita stund
–
heller snøgt
;
vente ei god stund
–
heller lenge
;
den store stunda er komen
;
i denne stunda
–
nett no
;
i same stunda
;
ha sine lyse stunder
;
ha ei ledig stund
høve
(
1
I)
,
tid
(
1
I)
Døme
ikkje ha stunder til
;
gje seg gode stunder
–
gje seg god tid
Faste uttrykk
kvar stund
kvar augeblinken, når som helst
leve i stunda
leve utan tanke på framtida
med tid og stunder
etter kvart
Artikkelside
lys
2
II
,
ljos
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av dansk
lys
,
norrønt
ljóss
;
jamfør
lys
(
1
I)
Tyding og bruk
som sender ut lys
;
lysande
(1)
som er fylt av lys
;
opplyst, klar
;
motsett
mørk
Døme
lyse sommarnetter
;
den
lyse
årstida
;
midt på
lyse
dagen
;
det er
lyst
ute
;
rommet er
lyst
og triveleg
om farge: som nærmar seg kvit
;
blond
Døme
lyse
klede
;
lys
saus
;
vere
lys
i huda
;
ha
lyst
hår
brukt som
adverb
:
ein vin med
lys
gul farge
om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
Døme
snakke med
lys
røyst
;
ho har ein
lys
sopran
glad, lykkeleg
;
lovande
Døme
ha eit
lyst
sinn
;
han hadde eit
lyst
humør
;
ha gode og
lyse
minne
;
dei hadde lyse framtidsutsikter
brukt som
adverb
:
sjå
lyst
på framtida
;
no ser det ikkje
lyst
ut
skarp
(
2
II
, 7)
, klartenkt
Døme
ha eit
lyst
hovud
;
få ein
lys
idé
;
ha sine
lyse
stunder
Faste uttrykk
i lys loge
i flammer
;
i full fyr
huset stod i lys loge
Artikkelside
ugløymeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ugløymande
Døme
ugløymelege
minne, stunder, ord
Artikkelside
tydleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýðligr
;
av
tyd
Tyding og bruk
tyd
(1)
,
blid
,
omgjengeleg
,
hyggjeleg
,
snill
Døme
tydlege
folk
;
vere
tydleg
åt
el.
mot nokon
hugnadsam
,
koseleg
,
lun
,
triveleg
Døme
ein
tydleg
heim
;
det er så
tydleg
der
;
ha
tydlege
stunder
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har (etter måten) høg vekt;
motsett
lett
(1)
Døme
baktung
;
framtung
;
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er (den) tyngst(e) av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
tungt artilleri, skyts
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
;
gå med tunge steg
stor
,
massiv
(
2
II)
,
tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tunge skyer
;
tunge oljar
–
tjukke, seige
;
tung staving, taktdel
–
med sterkt trykk
;
tung svevn, rus
–
sterk, fast
;
sove tungt
tyngjande,
trykkande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
;
nederlaget fell dei tungt for brystet
;
kjenne seg så tung for brystet
–
kjenne eit trykk, vere tungpusta
dorsk
,
daud
,
sliten
Døme
vere tung i kroppen, i hovudet
treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
maskinen, arbeidet går tungt
;
puste tungt
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tungt språk, tung stil
–
omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg
;
tung musikk
–
sein og vanskeleg
;
tung kost, mat
–
tungmeltande
;
tungt fordøyeleg mat, stoff
;
ha tungt for å lære, skjøne
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
;
han er så tung å be
slitsam
,
mødesam
,
stri
(
2
II)
,
hard
,
vanskeleg
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
slite tungt
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad, saknad, sorg
;
fem tunge krigsår
dyster
,
sorgsam
,
sturen
,
trist
,
alvorleg
Døme
hugtung
;
sorgtung
;
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns, til motes, i hugen
;
eit tungt lynne
;
gjere noko med tungt hjarte
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på ein
;
ei tung tidend
Faste uttrykk
ha tungt for det
vere sein til å lære el. arbeide
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung i sessen
treg, sein
tung sjø
(sjø med) store, kraftige bølgjer
tungt narkotikum
sterkt rusmiddel
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskelegå forstå
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
heilt fin
berre tida og vegen
akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy (ung)
i mi tid
da eg var ung, da eg heldt på
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
kome fram, snu i tide
;
i tide og utide
kva tid
når
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på ubestemt tid
(til så) lenge
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal bladpengane i rett tid
til alle tider på døgnet
støtt
til alle tider
alltid
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
ein gong imellom
Artikkelside
einsam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
einsaman
,
omlaga etter
-sam
;
jamfør
ein
(
2
II)
og
saman
Tyding og bruk
som saknar samvære
;
aleine
(1)
Døme
kjenne seg einsam
;
i einsame stunder
avsides
(1)
,
aud
(1)
Døme
det er så einsamt der
Faste uttrykk
einsam ulv
person som held seg for seg sjølv
Artikkelside