Bokmålsordboka
stunde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stunde | stunder | stunda | har stunda | stund! |
| stundet | har stundet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stunda + substantiv | stunda + substantiv | den/det stunda + substantiv | stunda + substantiv | stundende |
| stundet + substantiv | stundet + substantiv | den/det stundede + substantiv | stundede + substantiv | |
| den/det stundete + substantiv | stundete + substantiv | |||
Opphav
norrønt stundaBetydning og bruk
- lengte, hige
Eksempel
- stunde hjem;
- stunde etter noe
- nærme seg en viss tid;lakke, li
Eksempel
- det stundet mot vår;
- det stunder til jul