Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

strigle 2

verb

Betydning og bruk

  1. kjemme, glatte og rense hårdekket på husdyr (særlig hest) med strigle (1
  2. i overført betydning: stelle og rydde
    Eksempel
    • strigle plenen
    • brukt som adjektiv:
      • en striglet hage;
      • striglede og dresskledde menn
Artikkelside

strigle 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin strigilis ‘skrapejern’

Betydning og bruk

redskap til å strigle (2 med
Artikkelside

kardask

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk , av cardare ‘kjemme ull’

Betydning og bruk

stiv børste (1, 1) til å strigle hester med
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

strigle 2

strigla

verb

Tyding og bruk

  1. kjemme, glatte og reinske hårdekket på husdyr (særleg hest) med strigle (1
  2. i overført tyding: stelle og rydde
    Døme
    • strigle huset
    • brukt som adjektiv:
      • strigla, grøne plenar;
      • ha eit strigla ytre
Artikkelside

strigle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin strigilis ‘skrapejern’

Tyding og bruk

reiskap til å strigle (2 med
Artikkelside

koste 2

kosta

verb

Opphav

av kost (1

Tyding og bruk

  1. feie, reinse med kost;
    fjerne støv
  2. stryke hår med kost, børste;
  3. vimse, flakse, renne, suse omkring

Faste uttrykk

  • gå så det kostar
    gå svært bra eller hende i stort tempo
    • det gjekk så det kosta
Artikkelside

kardask

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk , av cardare ‘kjemme ull’

Tyding og bruk

stiv børste (1, 1) til å strigle hestar med
Artikkelside