Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
174 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

springer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. brikke i sjakk;
  2. fellesbetegnelse for flere arter delfiner som opptrer i store flokker
Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre;
    • hun sprang så fort hun kunne;
    • de hadde sprunget langt innen de stoppet;
    • spring for livet!
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været;
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usammenhengende
    Eksempel
    • et springende foredrag
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
    • det springende punkt i saken er penger
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mye av kriminaliteten springer ut av nød
Artikkelside

spring 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som spring (2

Betydning og bruk

vannrør med tappekran
Eksempel
  • tappe vann i springen
Artikkelside

springe ut av

Betydning og bruk

ha sitt grunnlag i;
Eksempel
  • mye av kriminaliteten springer ut av nød
Artikkelside

springe i øynene

Betydning og bruk

være lett å legge merke til;
Eksempel
  • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
  • språket i romanen springer oss i øynene
Artikkelside

sommerfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

insekt som springer ut fra larver, og som har fire vinger som ofte er prydet med farger og mønstre;
Lepidoptera
Eksempel
  • enga var full av blå sommerfugler

Faste uttrykk

  • ha sommerfugler i magen
    ha kriblende følelse i magen på grunn av spenning;
    være nervøs
Artikkelside

som et pisket skinn

Betydning og bruk

på en svært travel eller heseblesende (2) måte;
Eksempel
  • hun springer rundt som et pisket skinn
Artikkelside

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • stek fisken til skinnet er sprøtt;
    • klippe pelsen ned til skinnet
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • jakka er av ekte skinn;
    • bøkene er bundet i skinn
  3. hinne, skall eller hud på frukt, bær og lignende;
    hinne og lignende på mat
    Eksempel
    • flå skinnet av en tomat;
    • pølser uten skinn
  4. gammelt, men utholdende menneske eller dyr
    Eksempel
    • hun er et seigt skinn, og kommer til å overleve alle;
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet er sprekere enn du tror

Faste uttrykk

  • bare skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
    ikke satse på noe en ikke har
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt fra noen;
    røve, plyndre
    • turistene blir ribbet til skinnet;
    • huseieren flår oss til skinnet
  • som et pisket skinn
    på en svært travel eller heseblesende (2) måte
    • hun springer rundt som et pisket skinn
  • våge skinnet
    gjøre noe som er risikabelt;
    tore å ta en risiko
  • våt til skinnet
    våt helt gjennom klærne;
    gjennomvåt
Artikkelside

opphøyd, opphøya, opphøyet

adjektiv

Opphav

av opphøye

Betydning og bruk

  1. som er hevet opp eller springer fram
    Eksempel
    • en opphøyd skrift
  2. i overført betydning: som er bedre eller som står over det ordinære
    Eksempel
    • en opphøyd ro
Artikkelside

springe fram

Betydning og bruk

stikke ut;
vise seg;
Eksempel
  • hvitveisen springer fram om våren
Artikkelside

Nynorskordboka 109 oppslagsord

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp;
    • barna sprang så fort dei klarte;
    • eg hadde sprunge langt før eg stansa
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usamanhengande
    Døme
    • eit springande foredrag
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  5. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
    • det springande punktet i saka er pengar
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

  1. samtale, drøfting
    Døme
    • i den offentlege diskursen;
    • han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
  2. i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
  3. samanhengande rekkje med utsegner, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
    Døme
    • fri og open teologisk diskurs;
    • den rasjonelle diskursen stoppar her
Artikkelside

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. noko ein har planar om å gjere;
    gjeremål, ombod, oppdrag
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • utføre eit ærend;
    • eg har mange ærend eg treng å få gjort
  2. tur for å utføre eit gjeremål
    Døme
    • springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen
  3. bod (1), melding
    Døme
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket

Faste uttrykk

  • eins ærend
    berre for éin ting
    • han drog til byen eins ærend for å møte henne
  • eit nødvendig ærend
    brukt om å gå på do
    • eg må berre ut i eit nødvendig ærend før vi kan byrje
Artikkelside

valse 3

valsa

verb

Opphav

av vals (1

Tyding og bruk

  2. gå eller springe omkring;
    Døme
    • eg valsa rundt i berre underbuksa

Faste uttrykk

Artikkelside

fly 10, flyge 2

flyga

verb

Opphav

norrønt fljúga

Tyding og bruk

  1. om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
    Døme
    • fuglen flyg;
    • humla flaug ut gjennom vindauget;
    • gauken har floge sørover
  2. reise med fly;
    føre eit fly;
    frakte med fly
    Døme
    • fly til Spania;
    • fly troppar til fronten
  3. segle eller fare (gjennom lufta)
    Døme
    • hatten flaug av garde
  4. renne brått eller fort;
    Døme
    • han flaug til og greip ungen;
    • fly på ein;
    • fly om halsen på ein;
    • fly opp i sinne;
    • det flaug ein tanke i han;
    • døra flaug opp;
    • prisane flyg i veret;
    • tida flyg
  5. Døme
    • han flyg fort;
    • fly ei mil;
    • fly ærend;
    • kva er det du flyg og leitar etter?
    • fly ute om kveldane;
    • fly med jenter;
    • fly med slarv
  6. vere brunstig;
    pare seg
    Døme
    • geita har floge

Faste uttrykk

  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
Artikkelside

kurer

substantiv hankjønn

Uttale

kure´r

Opphav

av fransk , av courir ‘springe’; samanheng med kurant (2

Tyding og bruk

person som frakter ein beskjed, eit brev eller ein pakke for andre;
Døme
  • dei sende brevet med kurer;
  • kureren vart stogga på grensa med 10 kilo kokain
Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande
Artikkelside

tull 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tulle (3

Tyding og bruk

  1. noko som er tulla saman;
    bylt, bundel, knyte
    Døme
    • ein tull med klede
  2. kringgang, ring, kvervel
    Døme
    • springe i tull
  3. (spel til ein slags) stutt dans;
    stutt melodi;
    stutt song
  4. krull, rull;
    karde
    Døme
    • spinne tullar
  5. person med skort på kunnskap eller vit;
    tulling;
    tåpe, tosk
Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. føre på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. minke (2) (segl);
    jamfør stryke segl
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

spurt

substantiv hankjønn

Opphav

av spurte

Tyding og bruk

  1. rask springing;
    Døme
    • han var uslåeleg i spurten;
    • springe roleg med spurtar innimellom
  2. særleg i samansetningar: (siste) krafttak
Artikkelside