Bokmålsordboka
opphøye
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å opphøye | opphøyer | opphøya | har opphøya | opphøy! |
| opphøyde | har opphøyd | |||
| opphøyet | har opphøyet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| opphøya + substantiv | opphøya + substantiv | den/det opphøya + substantiv | opphøya + substantiv | opphøyende |
| opphøyd + substantiv | opphøyd + substantiv | den/det opphøyde + substantiv | opphøyde + substantiv | |
| opphøyet + substantiv | opphøyet + substantiv | den/det opphøyede + substantiv | opphøyede + substantiv | |
| den/det opphøyete + substantiv | opphøyete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre høyere, forfremme
Eksempel
- opphøye noen i adelsstanden;
- opphøye nåværende praksis til lov;
- de opphøyde seg selv til ledere
Faste uttrykk
- opphøye et tallmultiplisere et tall med seg selv