Bokmålsordboka
pels
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pels | pelsen | pelser | pelsene |
Opphav
norrønt pilz, fra lavtysk; av latin pellis ‘fell, dyrehud’Betydning og bruk
- dyreskinn med hår
Eksempel
- reven var blank og fin i pelsen;
- klær av pels
- ytterplagg av pels (1)
Eksempel
- kjøpe seg pels
Faste uttrykk
- få på pelsenfå kraftig kritikk;
få en overhaling