Avansert søk

1364 treff

Bokmålsordboka 692 oppslagsord

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg og kommunisere;
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
    • politikerne snakker ikke samme språk som velgerne
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet

språke

verb

Betydning og bruk

blande elementer fra forskjellige språk eller dialekter;
Eksempel
  • ungdommen språker i vei

simultantolkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

simultantolking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å oversette ytringer til et annet språk samtidig som de blir framført på originalspråket;

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden

ti 2

adverb

Opphav

norrønt (fyrir) því (at), dativ entall av pronomen þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. i eldre språk: av den grunn
    Eksempel
    • et barn er født i Betlehem, ti gleder seg Jerusalem
  2. i eldre språk, brukt som konjunksjon: av den grunn at;
    Eksempel
    • Harald var konge, ti han samlet riket

innlærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som holder på å lære seg noe, særlig et nytt språk
Eksempel
  • en kvikk innlærer;
  • studere vanlige trekk hos innlærere;
  • undervise innlærere av norsk

ukunstlet, ukunstla

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er kunstlet;
som ikke er tilgjort;
Eksempel
  • boka er skrevet i et ukunstlet språk;
  • hun har en ekte og ukunstlet væremåte

tvangløs, tvanglaus

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun har et tvangløst og ledig språk

arvespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk som barn lærer av slektninger i hjemmet, men som brukes lite utenfor hjemmet

gammelsvensk

substantiv intetkjønn eller hankjønn

gammalsvensk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for svensk språk i eldre tid, særlig perioden fra cirka 1200 til 1526;

Nynorskordboka 672 oppslagsord

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

språke

språka

verb

Tyding og bruk

blande element frå forskjellige språk eller dialekter;
Døme
  • kome heim frå byen og språke

personasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av personne ‘person’

Tyding og bruk

  1. brukt nedsetjande: individ, fyr (1
    Døme
    • ein snurrig personasje
  2. i eldre språk: fornem, framståande person

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til Norden
Døme
  • dei nordiske landa;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske greiner
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til skilnad frå alpine greiner
  • nordiske språk
    samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden

innlærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som held på å lære seg noko, særleg eit nytt språk
Døme
  • ein kvikk innlærar;
  • studere vanlege trekk hos innlærarar

tempusform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei ulike formene eit verb kan ha når det er bøygd i tempus;
Døme
  • 'skreiv' har tempusforma preteritum;
  • nokre språk har fleire tempusformer enn andre

ukunstla

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er kunstla;
som ikkje er tilgjord;
Døme
  • boka er skriven i eit ukunstla språk;
  • ho har ein ekte og ukunstla veremåte

arvespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som barn lærer av slektningar i heimen, men som blir lite brukt utanfor heimen

vakne

vakna

verb

Opphav

norrønt vakna

Tyding og bruk

  1. bli vaken
    Døme
    • vakne tidleg om morgonen;
    • vakne av narkosen;
    • vakne opp frå søvnen;
    • i dag vakna eg av meg sjølv;
    • vakne av alarmen;
    • babyen vaknar lett;
    • eg har ikkje heilt vakna enno
  2. byrje å gjere seg gjeldande;
    livne til, kome i rørsle
    Døme
    • om våren vaknar naturen på ny;
    • noko vakna i meg;
    • no må målfolket vakne!
    • brukt som adjektiv:
      • ei vaknande interesse for språk;
      • få ei vaknande forståing for ting

Faste uttrykk

  • vakne til liv
    1. gå frå å vere i ro til å vere i aktivitet
      • barnet vakna til liv etter ein lang dupp;
      • vulkanen vakna til liv i går
    2. gå fra å vere utan aktivitet til å vere full av aktivitet
      • bygda har no vakna til liv etter den store feiringa;
      • naturen vaknar til liv om våren

språklyd, språkljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar einskild lyd som høyrer med i lydsystemet i eit språk;
fon;
jamfør fonem