Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1364 treff

Bokmålsordboka 692 oppslagsord

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg og kommunisere;
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
    • politikerne snakker ikke samme språk som velgerne
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet
Artikkelside

språke

verb

Betydning og bruk

blande elementer fra forskjellige språk eller dialekter;
Eksempel
  • ungdommen språker i vei
Artikkelside

simultantolkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

simultantolking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å oversette ytringer til et annet språk samtidig som de blir framført på originalspråket;
Artikkelside

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden
Artikkelside

ti 2

adverb

Opphav

norrønt (fyrir) því (at), dativ entall av pronomen þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. i eldre språk: av den grunn
    Eksempel
    • et barn er født i Betlehem, ti gleder seg Jerusalem
  2. i eldre språk, brukt som konjunksjon: av den grunn at;
    Eksempel
    • Harald var konge, ti han samlet riket
Artikkelside

innlærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som holder på å lære seg noe, særlig et nytt språk
Eksempel
  • en kvikk innlærer;
  • studere vanlige trekk hos innlærere;
  • undervise innlærere av norsk
Artikkelside

ukunstlet, ukunstla

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er kunstlet;
som ikke er tilgjort;
Eksempel
  • boka er skrevet i et ukunstlet språk;
  • hun har en ekte og ukunstlet væremåte
Artikkelside

tvangløs, tvanglaus

adjektiv

Betydning og bruk

uten tvang (2);
Eksempel
  • hun har et tvangløst og ledig språk
Artikkelside

arvespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk som barn lærer av slektninger i hjemmet, men som brukes lite utenfor hjemmet
Artikkelside

gammelsvensk

substantiv intetkjønn eller hankjønn

gammalsvensk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for svensk språk i eldre tid, særlig perioden fra cirka 1200 til 1526;
Artikkelside

Nynorskordboka 672 oppslagsord

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit
Artikkelside

språke

språka

verb

Tyding og bruk

blande element frå forskjellige språk eller dialekter;
Døme
  • kome heim frå byen og språke
Artikkelside

personasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av personne ‘person’

Tyding og bruk

  1. brukt nedsetjande: individ, fyr (1
    Døme
    • ein snurrig personasje
  2. i eldre språk: fornem, framståande person
Artikkelside

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til Norden
Døme
  • dei nordiske landa;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske greiner
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til skilnad frå alpine greiner
  • nordiske språk
    samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden
Artikkelside

innlærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som held på å lære seg noko, særleg eit nytt språk
Døme
  • ein kvikk innlærar;
  • studere vanlege trekk hos innlærarar
Artikkelside

tempusform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei ulike formene eit verb kan ha når det er bøygd i tempus;
Døme
  • 'skreiv' har tempusforma preteritum;
  • nokre språk har fleire tempusformer enn andre
Artikkelside

ukunstla

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er kunstla;
som ikkje er tilgjord;
Døme
  • boka er skriven i eit ukunstla språk;
  • ho har ein ekte og ukunstla veremåte
Artikkelside

arvespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som barn lærer av slektningar i heimen, men som blir lite brukt utanfor heimen
Artikkelside

vakne

vakna

verb

Opphav

norrønt vakna

Tyding og bruk

  1. bli vaken
    Døme
    • vakne tidleg om morgonen;
    • vakne av narkosen;
    • vakne opp frå søvnen;
    • i dag vakna eg av meg sjølv;
    • vakne av alarmen;
    • babyen vaknar lett;
    • eg har ikkje heilt vakna enno
  2. byrje å gjere seg gjeldande;
    livne til, kome i rørsle
    Døme
    • om våren vaknar naturen på ny;
    • noko vakna i meg;
    • no må målfolket vakne!
    • brukt som adjektiv:
      • ei vaknande interesse for språk;
      • få ei vaknande forståing for ting

Faste uttrykk

  • vakne til liv
    1. gå frå å vere i ro til å vere i aktivitet
      • barnet vakna til liv etter ein lang dupp;
      • vulkanen vakna til liv i går
    2. gå fra å vere utan aktivitet til å vere full av aktivitet
      • bygda har no vakna til liv etter den store feiringa;
      • naturen vaknar til liv om våren
Artikkelside

språklyd, språkljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar einskild lyd som høyrer med i lydsystemet i eit språk;
fon;
jamfør fonem
Artikkelside