Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
283 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skarp, kvass ende;
    Eksempel
    • spissen på pila
  2. fremste del av noe
    Eksempel
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som utmerker seg;
    Eksempel
    • spissene innenfor arbeiderbevegelsen
  4. i fotball: angrepsspiller som hovedsakelig spiller i fremste rekke i laget
    Eksempel
    • den beste spissen på laget;
    • hun spilte spiss for Brann
  5. skjerpende smakstilsetning
    Eksempel
    • maten var god, men manglet den lille ekstra spissen

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i ledelsen av;
    i brodden for
    • stå i spissen for protestene
  • sette en spiss på
    gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
    • kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
  • sette på spissen
    drive til ytterste konsekvens;
    framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
    • han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalner mot enden;
    Eksempel
    • en spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nese
  2. som har skarpe, markerte trekk
    Eksempel
    • et spisst ansikt
  3. om kommunikasjon: skarp og avvisende;
    spydig, spotsk
    Eksempel
    • han gav henne et spisst svar
    • brukt som adverb:
      • smile spisst

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram;
    være frekk og pågående;
    gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
Artikkelside

spisse

verb

Opphav

fra tysk eller lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjøre spiss eller smal;
    smalne
    Eksempel
    • spisse blyanten;
    • hun spisset munnen
  2. gjøre tydeligere eller bedre
    Eksempel
    • vi må spisse budskapet kraftig;
    • han spisser formen før løpet
  3. rense korn for såer (1

Faste uttrykk

  • spisse ører/ørene
    (begynne å) høre godt etter
    • forsamlingen spisset ører da taleren gikk fram;
    • lyden fikk henne til å spisse ørene
  • spisse seg til
    om konflikt eller tilstand: bli mer spent eller alvorlig;
    tilspisse seg
Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke, opprinnelig ‘bøying’

Betydning og bruk

  1. geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt;
    åpning mellom to rette linjer som skjærer hverandre
  2. posisjon som en ser eller utfører noe fra
    Eksempel
    • skyte ballen fra altfor skrå vinkel;
    • ta bildet fra en annen vinkel
  3. i overført betydning: synsvinkel
    Eksempel
    • se noe fra ulike vinkler
  4. redskap til å måle (rette) vinkler med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Eksempel
    • hun skrudde ballen opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av en omvendt V
    Eksempel
    • en korporal med to vinkler på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom deler i en helhet
    • dørkarmen er ikke i vinkel;
    • huset er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste besinnelsen;
    bli rasende;
    gå fra konseptene
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside

vandre

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gå (rolig)
    Eksempel
    • vandre hånd i hånd
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • være et vandrende konversasjonsleksikon – vite alt
  2. dra (fra sted til sted)
    Eksempel
    • laksen vandrer;
    • eventyrene har vandret fra land til land;
    • ferdig til å vandre – rede til å dø
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en vandrende fant
  3. stadig flytte på seg
    Eksempel
    • birøkteren vandret med kubene sine etter honningtrekket;
    • la tankene vandre
    • som adjektiv i presens partisipp:
    • i fotball:
      • vandrende spiss

Faste uttrykk

  • vandre heden
    dø
  • vandre ut
    flytte til et annet land;
    utvandre;
    emigrere
  • vandrende nyre
    nyre som har forskjøvet seg;
    vandrenyre
  • vandrende ugress
    flerårig ugress som formerer og sprer seg både med utløpere fra rota og med frø eller sporer;
    rotugress
Artikkelside

tå

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tá

Betydning og bruk

  1. hver av de mindre, leddelte delene av foten hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • liste seg på tå;
    • stå på tærne for å rekke opp
  2. forreste del av sko eller strømpe
    Eksempel
    • sko med spiss tå;
    • ha hull på tåa

Faste uttrykk

  • fra topp til tå
    fra øverst til nederst
    • de er kledd i blått fra topp til tå
  • gå på tærne for noen
    opptre forsiktig for ikke å irritere noen
  • lett på tå
    med lette skritt
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpet, våken tilstand
      • folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
  • tråkke noen på tærne
    fornærme, krenke eller plage noen
    • hun mente ikke å tråkke noen på tærne
Artikkelside

trut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrútr

Betydning og bruk

spiss, framstående munn
Eksempel
  • et kyss midt på truten

Faste uttrykk

Artikkelside

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Betydning og bruk

spiss, stikkende planteutvekst
Eksempel
  • ingen roser uten torner;
  • torn med mothaker

Faste uttrykk

  • en torn i øyet/kjøttet
    en årsak til uvilje, misunnelse, irritasjon eller lignende;
    noe som (stendig) plager en;
    jamfør ha et horn i siden til
    • journalistene var en torn i øyet på diktatoren;
    • bli oppfattet som en torn i kjøttet
  • en torn i kjødet
    (fra 2. Kor 12,7) ha noe som stadig plager en
Artikkelside

tet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tête ‘hode, spiss’

Betydning og bruk

framste del av en flokk, en gruppe eller lignende
Eksempel
  • det er jevnt i teten;
  • ta teten;
  • være med i teten;
  • kjempe helt i teten;
  • være oppe i teten

Faste uttrykk

  • gå i teten
    ta ledelsen
    • gå i teten i en miljøsak
  • ligge i teten
    være først;
    lede
    • han lå i teten fra start
Artikkelside

stump 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som ikke har spiss form;
Eksempel
  • en stump gjenstand

Faste uttrykk

  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
  • stump vold
    vold som er utført med et våpen som ikke er skarpt eller spisst
Artikkelside

Nynorskordboka 142 oppslagsord

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kvass, skarp ende;
    Døme
    • ei nål endar i ein spiss
  2. fremste delen av noko
    Døme
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som merkjer seg ut;
    Døme
    • spissane i fagrørsla
  4. i fotball: angrepsspelar i fremste lagdelen
    Døme
    • spele spiss;
    • eit lag har til vanleg ein eller to spissar
  5. skjerpande smakstilsetjing
    Døme
    • setje ein spiss på sausen med litt raudvin

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i leiinga av;
    i brodden for
    • stå i spissen for arbeidet;
    • gå i spissen for å samle inn pengar
  • setje ein spiss på
    gjere ekstra godt;
    auke verknaden av
    • turistane tykte vêret sette ein spiss på opplevinga
  • setje på spissen
    presse til det ytste;
    framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon
    • partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nase
  2. som har skarpe, markerte drag
    Døme
    • eit spist andlet
  3. om kommunikasjon: skarp og avvisande;
    hånleg, spotsk, spydig
    Døme
    • eit spist svar
    • brukt som adverb:
      • smile spist

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside

spisse

spissa

verb

Opphav

frå tysk eller lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere spiss eller smal;
    smalne
    Døme
    • spisse ein blyant;
    • han spissa munnen
  2. gjere tydelegare eller betre
    Døme
    • verksemda må spisse kompetansen
  3. reinse korn for såer (1

Faste uttrykk

  • spisse seg til
    om konflikt eller stode: bli meir spent og alvorlig;
    kvesse seg til
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
Artikkelside

pigge 1

pigga

verb

Opphav

av pigg (1

Tyding og bruk

  1. skuve seg fram med stav(ar) med pigg
    Døme
    • ho pigga kjelken over mål i god fart
  2. Døme
    • det er vel snart på tide å pigge heim
  3. setje piggar i noko
    Døme
    • pigge vinterdekka
  4. bryte stein, asfalt eller liknande ved hjelp av ein spiss reiskap

Faste uttrykk

  • pigge av
    stikke av;
    bli borte
    • sjåføren hadde pigga av før politiet kom fram
Artikkelside

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Døme
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Døme
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Døme
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Døme
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

  • bein/like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • rett vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. gå (roleg)
    Døme
    • vandre hand i hand
    • i presens partisipp:
      • sjå ut som eit vandrande juletre – vere fælt utspjåka
  2. gå, fare frå stad til stad;
    Døme
    • laksen vandrar;
    • vandre frå stad til stad;
    • vere ferdig til å vandre – budd til å døy
      • ein vandrande fant
  3. stadig flytte på seg
    Døme
    • birøktaren vandrar med kubane etter honningtrekket
    • i fotball:
      • vandrande spiss

Faste uttrykk

  • vandrande nyre
    nyre som har forskyvd seg;
    vandrenyre
  • vandrande ugras
    fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
    rotugras
  • vandre ut
    flytte til eit anna land;
    utvandre;
    emigrere
Artikkelside

tå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tá

Tyding og bruk

  1. kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
    Døme
    • skade ei tå;
    • stå på tærne for å rekke opp;
    • stiltre seg på tå for ikkje å uroe
  2. fremste del av sko eller strømpe
    Døme
    • sko med spiss tå;
    • ha hol på tåa

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå på tærne for nokon
    vere forsiktig for ikkje å irritere nokon
  • lett på tå
    med lette steg
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • trø nokon på tærne
    kome for nær innpå einemerka eller rettane til nokon;
    støyte, fornærme, krenkje eller plage nokon
Artikkelside

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som topp (2: tyding 2 på grunn av hanekammen

Tyding og bruk

  1. ytste, spisse eller avsmalnande ende av noko (langvore);

Faste uttrykk

Artikkelside

trut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrútr

Tyding og bruk

spiss, framståande munn
Døme
  • kysse ein midt på truten;
  • tørke seg om truten

Faste uttrykk

Artikkelside

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Tyding og bruk

  1. spiss, stikkande utvekst på plante;
    beinliknande, spiss, stikkande utvekst på visse dyr;
    • ingen roser utan tornar;
    • katten fekk ein torn i poten
  2. i uttrykk:
  3. noko som stadig piner og plagar ein, særleg i bibelmål, i uttrykk:
    • ha ein torn i kroppen – jamfør 2. Kor 12,7

Faste uttrykk

  • ein torn i auga
    årsak til uvilje, misunning, irritasjon eller liknande;
    noko som (stendig) plagar ein
    • nybygget var ein torn i auga på naboane
Artikkelside
Side 1 av 15