Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
215 treff

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta mat, innta et måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • spise frokost;
    • vi spiser middag klokka fem
  2. ville eller kunne bruke noe som mat
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning
  • spise opp
    • spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
    • redusere gradvis
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

spise 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin, av expensa ‘bekostning, utlegg’

Betydning og bruk

noe som kan spises;
matrett
Eksempel
  • sopp er god spise
Artikkelside

delikatere seg

Betydning og bruk

spise eller innta med fornøyelse;
nyte;
Eksempel
  • han delikaterte seg med husets hjemmelagde iskrem;
  • dyra delikaterer seg med matrestene
Artikkelside

delikatere

verb

Uttale

delikateˊre

Faste uttrykk

  • delikatere seg
    spise eller innta med fornøyelse;
    nyte
    • han delikaterte seg med husets hjemmelagde iskrem;
    • dyra delikaterer seg med matrestene
Artikkelside

kvelde

verb

Opphav

norrønt kvelda

Betydning og bruk

  1. bli kveld;
    mørkne
    Eksempel
    • det kveldet alt da vi dro;
    • det kveldes
  2. slutte arbeidet for dagen;
    gå til ro for kvelden
    Eksempel
    • de gamle har kveldet
  3. spise kveldsmat
    Eksempel
    • vi kveldet tidlig
  4. i overført betydning: dø
    Eksempel
    • nå har han kveldet
  5. i overført betydning: slutte å virke
    Eksempel
    • bilen har kvelda
Artikkelside

kunnskapstre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i Bibelen: treet som gir kunnskap om godt og ondt;
    Eksempel
    • kunnskapstreet i paradis
  2. i overført betydning: (all) kunnskap og innsikt

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
Artikkelside

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani

Betydning og bruk

  1. jamfør uvane;
    tilvant atferd, handlemåte
    Eksempel
    • en god vane;
    • en inngrodd vane;
    • fine, dyre vaner;
    • av gammel vane;
    • gammel vane er vond å vende;
    • komme ut av vanen;
    • sin vane tro;
    • vanens makt

Faste uttrykk

  • ha for vane
    pleie;
    bruke
    • de har for vane å spise taco på fredagen
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel, i friluft
    Eksempel
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte
  2. ikke hjemme, ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
    • i utlandet
      • våre landsmenn hjemme og ute
  3. Eksempel
    • være ute av dansen;
    • han er ute av historien;
    • være ute av stand til å gjøre noe
  4. unna et visst utgangspunkt, borte
    Eksempel
    • ute på (eller utpå) fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkkenet
    • ved eller nærmere havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyene
  5. i virksomhet, på ferde, til stede
    Eksempel
    • være tidlig, sent ute;
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  6. Eksempel
    • være ute for et uhell, en svindler
  7. Eksempel
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute
  8. ikke på moten, ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse tyverialarmene er nå helt ute

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • spise ute
    på restaurant eller lignende
  • være ute av seg
    ha sterke følelser
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp for redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. med retning eller bevegelse innenfra og utover
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
    • gå ut på gata;
    • gå ut og spise;
    • døra slår ut;
    • slå ut vannet;
    • se ut av vinduet;
    • leiligheten vender ut mot gata;
    • komme seg ut;
    • bryte seg ut
    • i overført betydning:
      • melde seg ut av laget;
      • krigen brøt ut;
      • bryte ut av miljøet;
      • gå ut over (eller utover) mandatet
    • fra et sentrum, et opphavssted
      • grenene vokser ut fra stammen;
      • neset stikker ut i sjøen;
      • strekke ut armen;
      • gi ut bøker;
      • gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
      • ut fra dette kan vi slutte;
      • flytte ut (fra hjemmet, landet);
      • føre ut varer;
      • vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
    • fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
      • dra lenger ut i dalen;
      • ut mot fjorden
    • til større vidde (2 eller mengde
      • strekke ut duken;
      • sy ut kjolen
    • som preposisjon:
      • fiskerflåten stod ut sundet
  2. av noe en har til rådighet
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • måtte ut med opplysningene;
    • ut med språket! – si sannheten!
    • fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
      • ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
      • ta ut sine siste krefter;
      • skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
  3. om tid: framover
    Eksempel
    • skyte ut fristen;
    • kom igjen ut i neste uke;
    • vare dagen ut – hele dagen;
    • forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
    • som preposisjon:
      • bli værende ut året
  4. over det hele
    Eksempel
    • skitne ut klærne sine;
    • skjemme ut noe;
    • skjemme seg ut;
    • det går ut over meg
  5. til fullføring, helt, ferdig
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut;
    • gråte ut;
    • slite seg ut;
    • snakke ut;
    • fylle ut et skjema;
    • skjære, hogge ut (figurer) i tre;
    • det er fullt ut forståelig;
    • holde ut;
    • stå løpet ut;
    • komme uheldig ut
    • til ingenting, bort
      • slokne, dø ut;
      • blåse, tørke ut noe;
      • kutte ut (forbindelsen, røyken)
    • i stand, ferdig
      • ruste ut et skip, en hær
  6. i det ytre
    Eksempel
    • se, høres rart ut;
    • det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • dra ut med
    ta tid (med en avtale, hendelse)
  • drikke ut
    tømme glasset eller lignende
  • drite seg ut
    også i overført betydning: gjøre seg til latter
  • gå ut
    • ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe (1)
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    • dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • rase ut
    rase fra seg
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

tørr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Betydning og bruk

  1. som ikke inneholder eller er dekket av væte;
    Eksempel
    • få tøyet tørt;
    • skifte på seg tørre klær;
    • tørr asfalt;
    • tørr luft;
    • tørr snø;
    • tørre brønner;
    • holde seg tørr på beina;
    • kjelen er kokt tørr;
    • grave grøfter for å gjøre området tørrere;
    • kaka var i tørreste laget
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som ikke står under vann;
    som er på landjorda
    Eksempel
    • få tørt land under føttene igjen
  3. om vær og klima: uten nedbør
    Eksempel
    • en tørr sommer;
    • det ventes en tørrere værtype
  4. som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
    Eksempel
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • være tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørket inn
    Eksempel
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • en tørr gran
  6. om vin: som inneholder lite sukker;
    sec;
  7. som ikke drikker alkohol;
    jamfør tørrlagt
    Eksempel
    • han har holdt seg tørr i fem år
  8. om lyd: skarp, knirkende
    Eksempel
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. uten vanlig tilbehør
    Eksempel
    • spise maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • spise tørt
  10. kort, kjølig, behersket, lakonisk
    Eksempel
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. kjedelig, uinteressant, uttrykksløs
    Eksempel
    • holde seg til de tørre fakta;
    • en tørr pedant av en lærer;
    • framstillingen var vel tørr

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vann eller annen væske
    • bekken har gått tørr
  • ha sitt på det tørre
    ikke risikere noe, ha gardert seg
  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • holde seg tørr
    • hindre at en blir våt
      • ha med paraply for å holde seg tørr
    • avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
      • han har holdt seg tørr i fem år
  • på tørre never
    uten våpen
    • de slåss på tørre never
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 22