Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

spalte 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • en spaltet personlighet
  • oppløse i mindre bestanddeler
    • vann kan spaltes ved elektrolyse;
    • spalte atomer

spalte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av spalte (2

Betydning og bruk

  1. avlang, smal åpning
    Eksempel
    • lyset sivet inn gjennom en spalte i taket
  2. vertikalt felt på bok- eller bladside
    Eksempel
    • et praktverk med tekst i to spalter
  3. liten avdeling i avis avsatt til et bestemt emne eller formål eller til en bestemt skribent
    Eksempel
    • bridgespalte, spørrespalte;
    • skrive en fast spalte i avisen

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli (ofte) omtalt i pressen

figurere i spaltene

Betydning og bruk

bli (ofte) omtalt i pressen;
Se: spalte

utrykking, utrykning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å rykke ut;
    særlig: det at politi, brannvesen, ambulanse eller militære drar ut med folk og kjøretøyer på oppdrag
  2. linjestart (en eller flere bokstaver) til venstre for resten av linjene i en artikkel eller spalte

spørrespalte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spalte (1 i blad, avis der spørsmål fra leserne blir besvart av redaksjonen

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • splitte (opp) noe
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • et splittet folkinnbyrdes uenig;
    • et splittet sinndisharmonisk
  3. Eksempel
    • politiet splittet demonstrantene

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. spalte, innsnitt, særlig i tøy eller klær
    Eksempel
    • en jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden

sladrespalte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spalte i avis, blad som inneholder sladder om kjente personer

spleise

verb

Opphav

gjennom engelsk; fra nederlandsk egentlig ‘spalte’

Betydning og bruk

  1. skjøte, flette sammen to tau(ender)
    • i overført betydning:
      • spleise (sammen) et parfå et par gift
  2. skyte sammen penger
    Eksempel
    • spleise på en flaske

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Betydning og bruk

  1. mindre (rektangulært eller kvadratisk) stykke jord, åker, eng eller skog som er utskiftet, utskilt, oftest i sammensetninger:
    Eksempel
    • skogteig, slåtteteig
  2. avgrenset del av avis- eller bokside, spalte (1, 2)
    Eksempel
    • han redigerte sin faste teig på siste side i lokalavisen

Nynorskordboka 42 oppslagsord

spalte 2

spalta

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. løyse opp i mindre delar, bryte ned, kløyve
    • spalte atom;
    • vatn kan spaltast ved elektrolyse
  2. i perfektum partisipp:
    • ein spalta personlegdomdisharmonisk, splitta

spalte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spalte (2

Tyding og bruk

  1. avlang, smal opning;
    smalt mellomrom
    Døme
    • lyset kom inn gjennom ei spalte i taket
  2. loddrett kolonne av prenta tekst på ei bok- eller bladside
    Døme
    • bridgespalte;
    • spørjespalte;
    • overskrifta gjekk over fleire spalter
    • (liten) teig i eit blad, ei avis der einkvan skriv om eit særskilt emne eller der ein særskild medarbeidar skriv
      • skrive ei fast spalte i avisa

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli omtalt i avisene

figurere i spaltene

Tyding og bruk

bli omtalt i avisene;
Sjå: spalte

krakke

krakka

verb

Opphav

av engelsk crack ‘knuse’

Tyding og bruk

spalte molekyla i olje og gass til lettare produkt

blokkfløyte

substantiv hokjønn

Opphav

av blokk ‘stykke’

Tyding og bruk

fløyte (1, 1) av tre eller plast, med fingerhol og ei lita blokk med spalte til luftstraumen i munnstykket
Døme
  • heile klassa spela blokkfløyte

sladrespalte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spalte i ei avis, eit blad med sladder om kjende personar

op

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt op; samanheng med open

Tyding og bruk

ope rom;
hol, opning, rivne;
spalte, sprekk
Døme
  • eit op i gjerdet;
  • opet i veggen

horunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. forelda og nedsetjande nemning for barn født utan at foreldra var gifte
  2. brukt som bannord: dritunge (2)
    Døme
    • kom deg ut, din horunge!
  3. i sjømannsmål: tauende som heng og sleng etter at seglet er gjort fast
  4. i typografi: sluttord eller sluttlinje i eit avsnitt som kjem øvst på ei side eller spalte

spaltefyll

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tilfeldig stoff (3) som skal fylle opp ei spalte (1, 2)

spaltist

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk columnist av column ‘spalte’

Tyding og bruk

skribent som har si eiga faste spalte i ei avis eller eit tidsskrift