Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

sonde

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør sondere

Betydning og bruk

  1. i medisin: instrument eller tynt rør, brukt til å undersøke hulrom i kroppen, tilføre næring eller tappe ut væske
  2. ubemannet romfartøy med instrumenter til å måle forhold i atmosfæren eller verdensrommet

romsonde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ubemannet romfartøy som er fjernstyrt og utstyrt med instrumenter som skal samle inn vitenskapelige data i verdensrommet;
jamfør sonde

sondere

verb

Opphav

fra fransk, opprinnelig ‘lodde vanndybde’

Betydning og bruk

  1. i medisin: undersøke med sonde (1)
  2. undersøke noe for å skaffe seg oversikt;
    granske, kartlegge
    Eksempel
    • sondere mulighetene for et samarbeid;
    • sondere stemningen blant befolkningen;
    • de har sondert markedet i andre land

Faste uttrykk

  • sondere terrenget
    1. undersøke et terreng (1) grundig
    2. skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold

radiosonde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ballong med kortbølgesender som gir informasjon om trykk, temperatur og fuktighet i forskjellige høyder;
jamfør sonde

innføre

verb

Betydning og bruk

  1. føre inn
    Eksempel
    • innføre en sonde i magesekken
  2. føre inn i landet;
    importere
    Eksempel
    • innføre varer fra utlandet;
    • vi innfører mange engelske ord og uttrykk
  3. ta i bruk, sette i verk
    Eksempel
    • innføre nye produksjonsmetoder;
    • ny læreplan innføres i skolen
  4. gi undervisning i eller kunnskap om
    Eksempel
    • innføre elevene i et emne;
    • bli grundig innført i franske forhold

kollektor

substantiv hankjønn

Uttale

kålekˊtor, i flertall kålekˊtorer eller  kålektoˊrer

Opphav

gjennom engelsk, fra latin; jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. en av de tre elektrodene på en transistor (1)
  2. sonde eller spiss til å måle elektrisitet i atmosfæren med
  3. mekanisk komponent i en roterende elektrisk maskin;

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sonde

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør sondere

Tyding og bruk

  1. i medisin: instrument eller tynt røyr, brukt til å granske holrom i kroppen, gje næring eller tappe ut væske
  2. ubemanna romfartøy med instrument til å måle forhold i atmosfæren eller verdsrommet

romsonde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ubemanna romfartøy som er fjernstyrt og utstyrt med instrument som skal samle inn vitskaplege data i verdsrommet;
jamfør sonde

sondere

sondera

verb

Opphav

frå fransk, opphavleg ‘lodde vassdjupn’

Tyding og bruk

  1. i medisin: granske med sonde (1)
  2. granske noko for å skaffe seg oversyn;
    undersøkje, kartleggje
    Døme
    • sondere grunnlaget for samarbeid;
    • sondere stemninga blant partifellane

Faste uttrykk

  • sondere terrenget
    1. granske eit terreng (1) grundig
    2. skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve

kollektor

substantiv hankjønn

Uttale

kålekˊtor, i fleirtal kålekˊtorar eller  kålektoˊrar

Opphav

gjennom engelsk, frå latin; jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. ein av dei tre elektrodane på ein transistor (1)
  2. sonde eller spiss til å måle elektrisk potensial i atmosfæren med
  3. mekanisk komponent i ein roterande elektrisk maskin;