Bokmålsordboka
sondere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sondere | sonderer | sonderte | har sondert | sonder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sondert + substantiv | sondert + substantiv | den/det sonderte + substantiv | sonderte + substantiv | sonderende |
Opphav
fra fransk egentlig ‘lodde vanndybde’Betydning og bruk
undersøke med sonde
Eksempel
- sondere terrenget;
- sondere stemningen