Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
smuss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
støv og skitt
Eksempel
vaske
smuss
av hendene
Faste uttrykk
kaste smuss på
rakke ned på
;
sverte
(
3
III
, 2)
Artikkelside
smusse
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
smusse til
skitne til
Artikkelside
kaste smuss på
Betydning og bruk
rakke ned på
;
sverte
(
3
III
, 2)
;
Se:
smuss
Artikkelside
overflateaktive stoffer
Betydning og bruk
stoffer som fjerner smuss eller løser opp faste partikler og så videre
;
Se:
overflateaktiv
Artikkelside
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skitr
Betydning og bruk
ekskrement
,
lort
smuss
,
søle
(
1
I)
Eksempel
leve i
skitt
og elendighet
skrap
,
rask
(
1
I)
Eksempel
denne bilen er noe
skitt
ussel, ynkelig person
du er en
skitt
i
forbindelser
som
Faste uttrykk
kaste skitt på
omtale på en ufin måte
la skitten gro
forsømme rengjøringen
;
vaske sjelden eller aldri
skitt au
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
skitt la gå
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
det får bli slik
skitt la gå, vi tar et glass til
Artikkelside
sile
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
sía
‘sile’
Betydning og bruk
rense væske for fast stoff
eller
smuss ved å la den renne gjennom en
sil
(
1
I)
Eksempel
sile
melk
renne i jevn, tett strøm
Eksempel
regnet silte ned
;
gå så svetten
siler
Faste uttrykk
sile ut
velge ut
;
plukke ut (for å bruke eller forkaste)
sile ut de beste kandidatene til jobben
;
de silte ut useriøs informasjon
Artikkelside
ren
,
rein
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hreinn
Betydning og bruk
fri for smuss eller forurensning
Eksempel
være
ren
i ansiktet
;
skifte til en ren skjorte
;
ren
, frisk luft
;
vi trenger rent vann
;
vi må gjøre rent i huset før gjestene kommer
fri for hindringer
eller lignende
Eksempel
seile i rent farvann
moralsk lytefri
;
skyldfri
(1)
,
ulastelig
Eksempel
ha
ren
samvittighet
uten tilsetninger
;
ublandet
Eksempel
rene
farger
;
en ring i
rent
gull
;
han gjorde det av
ren
idealisme
som er klar og tydelig
;
markert
Eksempel
rene linjer
fullstendig
(1)
;
formelig
;
bare
(
3
III
, 1)
Eksempel
det blåste
rene
stormen
;
han sang som den
reneste
Pavarotti
;
det var
rene
elendigheten
brukt som adverb:
hel
(
1
I
, 6)
,
fullstendig
(2)
Eksempel
det gikk
rent
ille
;
hun var
rent
gal
Faste uttrykk
gjøre rent bord
spise alt som er satt fram
renske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurranser
og lignende
: vinne alt som er mulig å vinne
ha rene hender
være uskyldig
ha rent mel i posen
ikke ha noe å skjule
;
ha god samvittighet
jeg tviler på at de har rent mel i posen
holde buret rent
om målvakt: ikke slippe inn mål
holde sin sti ren
opptre uangripelig
med rene ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
få tør si det med rene ord
på det rene
klarlagt
det er på det rene at han ikke kommer tilbake
;
vi må få brakt på det rene hva som har hendt
på det rene med
klar over
jeg er fullt på det rene med at framtiden er usikker
ren og skjær
klar og tydelig
;
fullstendig
det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
rent rulleblad
plettfri vandel
rent ut
rett og slett
;
beint fram
det var rent ut hjerteløst
snakke rent
snakke feilfritt, særlig med bruk av de riktige lydene
barnet har ikke lært å snakke rent ennå
synge rent
synge uten falske toner
Artikkelside
overflateaktiv
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
i kjemi
: som virker på overflaten
Faste uttrykk
overflateaktive stoffer
stoffer som fjerner smuss eller løser opp faste partikler og så videre
Artikkelside
møkk
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mykr
Betydning og bruk
avføring fra dyr
;
fast dyregjødsel
;
frau
,
hevd
(
1
I
, 2)
Eksempel
kjøre
møkk
;
de spredde møkk på jordene
som etterledd i ord som
hestemøkk
kumøkk
skitt
(
1
I
, 2)
,
søle
(
1
I)
,
smuss
Eksempel
det er
møkk
på gulvet
skrap
(2)
Eksempel
billige plastleker er noe
møkk
Faste uttrykk
som hakka møkk
i store mengder
billettene gikk som hakka møkk
;
boka solgte som hakka møkk
Artikkelside
lort
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ekskrementer
fra dyr eller mennesker
;
møkk
(
1
I
, 1)
,
avføring
(2)
som etterledd i ord som
muselort
skitt
(
1
I
, 1)
,
smuss
Eksempel
vaske av seg
lorten
Faste uttrykk
opp som en hjort og ned som en lort
skrytende og selvsikker på forhånd og rådløs når det gjelder
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
smuss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
skit og støv
;
ureinske
Faste uttrykk
kaste smuss på
rakke ned på
;
sverte
(
3
III
, 2)
Artikkelside
smusse
smussa
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
smusse til
skitne til
Artikkelside
møk
,
møkk
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mykr
Tyding og bruk
avføring frå dyr
;
fast dyregjødsel
;
frau
,
hevd
(
1
I
, 2)
Døme
køyre møk
;
dei spreidde
møk
på jorda
som etterledd i ord som
hestemøk
kumøk
skit
(
1
I
, 1)
,
søle
(
1
I
, 1)
,
smuss
Døme
det er
møk
på golvet
skrap
(2)
Døme
billige plastleiker er berre noko
møk
Faste uttrykk
som hakka møk
i store mengder
billettane gjekk som hakka møk
;
boka selde som hakka møk
Artikkelside
lort
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ekskrement
frå dyr
eller
menneske
;
møk
(1)
,
skit
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
muselort
ureinske
,
søle
(
1
I
, 1)
;
smuss
Døme
vaske lorten ut or kleda
Faste uttrykk
opp som ein hjort og ned som ein lort
skrytande og sjølvsikker på førehand og feig og rådlaus når det verkeleg gjeld
Artikkelside
drit
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
drit
nøytrum, av
drítr
‘skit, skam’
;
av
drite
(
2
II)
Tyding og bruk
avføring
(2)
eller
ekskrement
frå menneske eller dyr
;
skit
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Døme
moke driten i fjøset
noko som er
umoralsk
eller
uynskt
Døme
det finst så mykje drit på internett
noko som er
skite
;
smuss
,
møk
(2)
Døme
støv og drit på golvet
person som har gjort noko gale, og som ein ikkje liker
;
dritsekk
Døme
ho er ein drit
Faste uttrykk
ikkje ein drit
ikkje i det heile teke
;
ikkje nokon ting
;
ingenting
(
2
II)
eg ser ikkje ein drit
kaste drit på
snakke fornærmande eller nedsetjande om eller til
kaste drit på motstandaren
noko drit
noko negativt eller uynskt
;
herk
(1)
for noko drit!
tap er noko drit!
dette vêret er noko drit!
slengje drit
snakke fornærmande eller nedsetjande
dei sit berre og slengjer drit
;
dei slengde drit til læraren
;
ingen skal få slengje drit om far min!
Artikkelside
kaste smuss på
Tyding og bruk
rakke ned på
;
sverte
(
3
III
, 2)
;
Sjå:
smuss
Artikkelside
wolfram
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
vålˊfram
Opphav
tysk
av
Wolf
‘ulv’ og
,
tysk
målføre
Rahm
‘smuss, sot, rust’
;
ordet laga av gruvearbeidarar som ei
nedsetjande
nemning
Tyding og bruk
tungtsmelteleg, hardt og seigt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
74
;
kjemisk
symbol
W
;
jamfør
W
(
3
III)
Artikkelside
skarn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarn
Tyding og bruk
ring, skarveleg person
Døme
ditt elendige skarn
forelda: gjødsel, møk, smuss, søppel
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100