Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
37 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
smette
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
fare eller smyge raskt
;
smutte
Eksempel
smette forbi
;
musa smetter inn i et hull
;
hun smatt i klærne
;
de har smettet ut gjennom porten
;
han kom smettende inn døra
Artikkelside
smette
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
smette
(
2
II)
Betydning og bruk
føre eller stikke gjennom en åpning
;
putte
(1)
Eksempel
han
smettet
veska inn i skapet
;
smette
seg unna
ta raskt på eller av
Eksempel
smette
på seg en trøye
Artikkelside
smette
1
I
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
smette
(
2
II)
Betydning og bruk
smal åpning en kan smette gjennom
;
smutthull
(1)
Artikkelside
skyte inn
Betydning og bruk
Se:
skyte
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
Eksempel
skyte inn børsa
innvie ved å avfyre skudd
Eksempel
de skjøt inn det nye året
føye til, smette inn
Eksempel
skyte inn en bemerkning
betale inn
Eksempel
skyte inn penger
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre et spisst redskap inn i noe eller noen
Eksempel
stikke kniven i noen
;
stikke noen ned
;
stikke
hull på noe
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
seg på en nål
;
hun stikker ham med nålen i foten
;
myggen stakk som besatt
gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
Eksempel
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkende øyne
få en plutselig innskytelse
Eksempel
hva var det som stakk henne?
føle en plutselig smerte
Eksempel
det stakk i tanna
bevege, føre
Eksempel
stikke
hånden borti noe
;
stikke
noe til side
;
stikke
nesen ut av vinduet
;
hun stikker papirene i veska
;
han stakk til henne en pakke
gå raskt, smette
;
dra, fare
Eksempel
stikke
bort i butikken etter noe
;
komme
stikkende
;
røyskatten stakk inn i muren
rage
(
1
I
, 1)
Eksempel
høye fjell stakk ende til værs
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
Eksempel
stikke
tieren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å overgå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
stikke av med førstepremien
stikke av mot
skille seg ut mot (noe)
stikke dypt
nå langt nedover
båten stikker nokså dypt
ha god forankring
godheten hans
stikker
ikke så dypt
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke i
begynne
hun stakk i å gråte
stikke innom
gjøre en snarvisitt
stikke opp
komme fram
gresstuster stikker opp av snøen
;
mobilen stakk opp av lomma
;
staurene stakk opp av snøen
stikke seg unna/vekk
gjemme seg
vi klarte å stikke oss unna de andre
;
katten har stukket seg vekk i skogen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg ut
skille seg ut
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noe under
stikke ut
komme fram
;
bli synlig
hodet stikker ut av vinduet
planlegge retning
stikke ut kursen
;
stikke ut en vei
Artikkelside
smyge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smjúga
Betydning og bruk
ta seg fram på en forsiktig måte
;
krype, smette
Eksempel
hun smyger under dyna
;
en katt kommer smygende
i kortspill: legge på et lavere kort enn det høyeste som er spilt ut (så en ikke får stikket)
Eksempel
han spilte ut knekten, men jeg smøg med tieren
innsmigre seg
;
krype
(6)
Eksempel
jeg
smyger
ikke for en slik en som deg
brukt som adjektiv:
en smygende stemme
trekke, dra, putte
Eksempel
smyge
anorakken over hodet
;
smyge
hånden ned i lomma
Faste uttrykk
smyge seg
bevege seg forsiktig (nesten upåaktet)
;
liste seg
smyge seg inntil noen
;
smyge seg langs veggen
;
hun smyger seg inn gjennom kjellervinduet
;
han smøg seg bort
Artikkelside
skyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjóta
, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’
Betydning og bruk
sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
Eksempel
skyte på blink
;
skyte med pil og bue
;
skyte med skarpt
;
hun skyter godt på trening
;
de skjøt varselskudd
bruke skytevåpen for å drepe
Eksempel
skyte elg
;
han ble skutt og drept av en attentatmann
brukt som adjektiv:
en skutt fugl
minere
(1)
,
sprenge
(1)
Eksempel
skyte ut en tomt
;
de skjøt bort en bergknaus
i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Eksempel
han skyter pucken i mål
skyve
,
støte
(2)
Eksempel
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
strekke i været
Eksempel
katta
skyter
rygg
sende ut
Eksempel
hennes øyne skjøt lyn
;
fjordene
skyter
sine armer inn i landet
strekke seg
Eksempel
et nes
skyter
ut i vannet
begynne å gjøre stor fart
;
haste av sted
Eksempel
skyte
forbi i stor fart
;
boligbyggingen skyter fart
;
hesten skjøt fram som en kule fra start
komme fram
;
vise seg
Eksempel
et håp skyter opp i meg
;
rødmen skjøt opp i ansiktet
sette skudd
;
spire
Eksempel
syrinen skyter knopper
;
busker og trær skjøt nye skudd
;
åkeren har skutt
fotografere
,
filme
(1)
Eksempel
skyte
noen utescener til en film
brukt som adjektiv: svært sliten
;
utkjørt
Eksempel
jeg var helt skutt da jeg kom hjem
Faste uttrykk
ikke skyte på pianisten
ikke kritisere noen som bare utfører ordre
skyte fra hofta
skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
kommentere uten å tenke seg om
mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
skyte fram
skyve framover i tid
;
framskyte
de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
strekke fram (kroppsdel)
skyte fram brystet
vokse fram
;
gro
nye skudd skyter fram
skyte gullfuglen
sikre seg noe som er økonomisk innbringende
;
gifte seg til rikdom
;
legge gullegget
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
skyte i været
rage høyt
fjelltoppen skjøt i været foran oss
vokse fort
jenta har skutt i været
;
prisene skyter i været
skyte inn
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
skyte inn børsa
innvie ved å avfyre skudd
de skjøt inn det nye året
føye til, smette inn
skyte inn en bemerkning
betale inn
skyte inn penger
skyte ned
skade eller drepe med skytevåpen
de ble skutt ned og drept
skyte opp i lufta og treffe noe
skyte ned et fly
skyte over mål
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes
;
overdrive
kritikken skyter ovr mål
skyte sammen
samle sammen
;
spleise
skyte sammen til måltidet
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skjøt seg en kule for pannen
skyte seg inn under
dekke seg bak
et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
skyte til
legge til
familien måtte skyte til penger
Artikkelside
knapphull
,
knapphøl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hull i klesplagg til å smette
knapp
(
1
I
, 1)
gjennom
Eksempel
sy
knapphull
Faste uttrykk
få en blomst i knapphullet
få ære (for noe)
Artikkelside
steinsmett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
smette
(
2
II)
Betydning og bruk
liten
ulke
(
1
I
, 1)
som lever i ferskvann
;
Cottus poecilopus
Artikkelside
smøystol
,
smygstol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tverrstilt lær-
eller
tøystropp til å smette reim
eller
belte gjennom
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
smette
2
II
smetta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fare, smyge eller trengje seg fram snøgt
Døme
smette forbi
;
ho smett i kleda
;
musa smatt inn i eit hol
;
han har smotte ut gjennom døra
;
ein røyskatt kom smettande
Artikkelside
smette
3
III
smetta
verb
Vis bøying
Opphav
av
smette
(
2
II)
Tyding og bruk
føre eller stikke gjennom ei opning
;
putte
(1)
Døme
smette brevet i postkassa
;
smette seg unna
ta raskt av eller på
Døme
smette på seg ei trøye
Artikkelside
smette
1
I
substantiv
hokjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
smette
(
2
II)
Tyding og bruk
smal opning ein kan smette gjennom
;
smotthol
(1)
Artikkelside
træ
,
træde
2
II
træda
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
þræða
;
av
tråd
Tyding og bruk
setje tråd i
Døme
træ
ei nål
smette, stikke, føre (noko tynt) tvers gjennom
eller
inn i (ei opning på) noko
Døme
træ
(tråden) i nåla
;
træ
i skolissene
;
træ
seg gjennom gluggen
feste, hengje, stikke, smette (noko på noko tynt
eller
utståande)
Døme
træ
(opp) fisk på ein streng, perler på ei snor, kornband på ein staur
;
træ
på seg hanskane
;
træ
genseren over hovudet
Faste uttrykk
træ ned over hovudet på
påtvinge utan medverknad frå den det gjeld
direktiva blir trædd ned over hovudet på dei
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon
;
stinge
Døme
stikke kniven i nokon
;
stikke nokon ned
;
stikke hol på noko
;
stikke spaden i jorda
;
stikke seg på ei nål
;
ho stikk han i ryggen med ein dolk
;
myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
det stakk i tanna
føre, røre
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke noko til sides
;
stikke nasen ut av vindauget
;
ho stikk papira i veska
;
han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette
;
dra, fare
Døme
stikke bort i butikken etter noko
;
kome stikkande
;
røyskatten stakk inn i muren
rage
(
1
I
, 1)
Døme
i New York stikk skyskraparar til vêrs
i ballspel: råke med ballen
Døme
ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
stikke tiaren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko)
stikke djupt
nå langt ned
båten stikk nokså djupt
ha god forankring
medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke opp
kome fram
staurane stakk opp av snøen
;
paraplyen stakk opp av veska
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna
;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut
;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
kome fram
;
bli synleg
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke ut ein veg
Artikkelside
smyge
smyga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
smjúga
Tyding og bruk
ta seg fram på ein forsiktig måte
;
krype, smette
Døme
han smyg under dyna
;
ein katt kjem smygande
i kortspel: leggje på eit lågare kort enn det høgaste som er spela ut
Døme
ho spela ut knekten, men eg smaug med tiaren
krype
(6)
,
smeikje
(2)
Døme
smyge for dei store
brukt som adjektiv:
ei smygande røyst
trekkje, dra, putte
Døme
smyge handa ned i lomma
;
ho smyg genseren over hovudet
Faste uttrykk
smyge seg
flytte på seg på ein forsiktig måte (nesten upåakta)
;
liste seg
smyge seg inn gjennom kjellarglaset
;
smyge seg inntil nokon
;
han smyg seg langs veggen
;
ho smaug seg forbi
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
, opphavleg ‘setje i rask rørsle’
Tyding og bruk
sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
Døme
skyte på blink
;
skyte med pil og boge
;
skyte
med skarpt
;
ho skyt skot på skot
;
dei skaut varselskot
bruke skytevåpen for å drepe
Døme
skyte elg
;
han tilstod før han skaut seg
;
dei vart skotne og drepne i kampar
brukt som adjektiv:
ein skoten fugl
minere
(1)
,
sprengje
(1)
Døme
skyte
ut ei tomt
;
dei varslar før dei skyt
;
han har skote bort ein bergknaus
i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Døme
ho får ballen og skyt mål
;
han har skote i tverrliggjaren
skuve
,
støyte
(2)
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
strekkje i vêret
Døme
katten skyt rygg
sende ut
Døme
auga skaut lyn
;
fjorden skyt armane sine inn i landet
strekkje seg
Døme
eit nes skyt ut i vatnet
begynne å gjere stor fart
;
haste av stad
Døme
skyte
fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
kome fram
;
vise seg
Døme
ein tanke skaut opp i henne
setje skot
;
spire
Døme
treet skyt knoppar
;
eika skaut nye skot
;
åkeren har skote
fotografere
,
filme
(1)
Døme
skyte
naturscener
brukt som adjektiv: svært sliten
;
utkøyrd
Døme
han kjende seg heilt skoten
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
skyte fram
skuve framover i tid
dei har skote fram avgjerda til neste møte
strekkje fram (kroppsdel)
skyte fram brystet
vekse fram
;
gro
knoppar skyt fram
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
valforskaren skaut frå hofta
skyte gullfuglen
få ei brå vinning
;
gifte seg til rikdom
;
leggje gullegget
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
skyte inn
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
skyte
inn ei børse
innvie ved å avfyre skot
dei skaut inn det nye året
føye til, smette inn
skyte
inn ein merknad
betale inn
kommunen skyt inn fleire millionar
skyte ned
skade eller drepe med skotvåpen
han vart skoten ned
skyte opp i lufta og treffe noko
skyte ned eit fly
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
skyte saman
samle saman
;
spleise
dei skyt saman til reisepengar
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skaut seg i hovudet med hagla
skyte seg inn under
dekkje seg bak
dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
skyte til
leggje til
dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Artikkelside
steinsmett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
smette
(
2
II)
Tyding og bruk
lita
ulke
(
1
I
, 1)
som lever i ferskvatn
;
Cottus poecilopus
Artikkelside
smøystol
,
smygstol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tverrstilt lêr-
eller
tøystropp til å
smette
(
3
III)
ei reim
eller
eit belte gjennom
Artikkelside
smotthol
,
smotthòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol ein kan smette inn gjennom
eller
ut av
;
smetthol
(1)
Døme
eit smotthol i gjerdet
i
overført tyding
: utveg for å lure seg unna noko
;
smetthol
(2)
Døme
kjenne smotthola i lova
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100