Nynorskordboka
bedra, bedrage
bedraga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bedra | bedrar | bedrog | har bedradd | bedra! |
| har bedratt | ||||
| bedreg | har bedrege | |||
| å bedragaå bedrage | bedrag! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bedradd + substantiv | bedradd + substantiv | den/det bedradde + substantiv | bedradde + substantiv | bedragande |
| bedratt + substantiv | bedratt + substantiv | den/det bedratte + substantiv | bedratte + substantiv | |
| bedregen + substantiv | bedrege + substantiv | den/det bedregne + substantiv | bedregne + substantiv | |
Uttale
bedraˊ; bedraˊgeOpphav
gjennom bokmål; frå lågtyskTyding og bruk
Døme
- snyte og bedra i handel
- vere utro mot;
Døme
- ho bedrog kjærasten sin
- gje falskt inntrykk
Døme
- det ytre kan bedra
Faste uttrykk
- skinet bedregdet ytre kan gje feil inntrykk