Artikkelside

Nynorskordboka

svike

svika

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å svikaå svikesviksveikhar svikesvik!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
sviken + substantivsvike + substantivden/det svikne + substantivsvikne + substantivsvikande

Opphav

norrønt svíkja

Tyding og bruk

  1. bryte ordet, lovnaden sin;
    Døme
    • kjærasten sveik henne;
    • svike kameratane sine
    • i perfektum partisipp:
      • kjenne seg sviken;
      • svikne vonervoner som glapp
  2. vere utett, leke
    Døme
    • støvelen svik