Nynorskordboka
smette 2
smetta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å smettaå smette | smett | smatt | har smotte | smett! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
smotten + substantiv | smotte + substantiv | den/det smotne + substantiv | smotne + substantiv | smettande |
Opphav
samanheng med småTyding og bruk
fare, smyge, trengje seg fram snøgt
Døme
- smette forbi, framom, unna;
- han smatt frå oss – han lurte seg av;
- smette i kleda – kle snøgt på seg;
- smette inn i eit hol;
- smette ut gjennom døra