Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

smøre

verb

Opphav

norrønt smyrja; av smør

Betydning og bruk

stryke eller gni utover
Eksempel
- smøre smør på brødskiva;
- han smører matpakke;
- hun smurte salve på såret
sette inn med smurning
Eksempel
- smøre ski;
- smøre seg inn med solkrem
ha smøremiddel på
Eksempel
- smøre en lås
denge, jule, slå
Eksempel
- smøre noen opp;
- smøre til noen
bestikke
Eksempel
- dørvakten måtte smøres litt før vi slapp inn
lage noe i en fart
Eksempel
- smøre sammen et maleri;
- han smurte opp hytta i en fart

Faste uttrykk

gå som smurt
skje lett og raskt
smøre seg bort
ha på feil skismurning
smøre seg med tålmodighet
være tålmodig
du får smøre deg med tålmodighet så lenge
smøre tjukt på
overdrive
smøre tynt utover
fordele til så mange mottakere at det blir lite på hver
midlene blir smurt tynt utover på mange mottakere

Artikkelside

dra på

Betydning og bruk

Se: dra

øke farten
Eksempel
- mange sjåfører drar på over sletta
smøre tykt på;
overdrive
Eksempel
- jeg liker å dra på litt for å få en god historie
ta hardt i;
trykke til
Eksempel
- bandet drar på litt ekstra i refrenget

Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) mot seg;
slite (2), rykke (1), hale (2
Eksempel
- hal i og dra!
- hun dro hardt i døra;
- dra til seg hånden;
- dra noen tettere inntil seg;
- moren drar datteren i armen;
- strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg;
dragse, slepe (2, 1)
Eksempel
- dra på en tung koffert;
- passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
- politiet dro forbryterne ut av bilen;
- hesten drar kjerra opp bakken;
- traktroren drar plogen over jordet;
- han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted;
reise (3
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- skal vi dra på tur?
- dra til fjells;
- kan vi dra snart?
- de dro hjem tidlig;
- det gjør vondt å dra fra dere;
- vi drar en tur til Bergen i helga;
- toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
- dra for gardinene;
- læreren dro gutten vekk fra de andre;
- dra ut kontakten;
- dra ut skuffen;
- dra håret bakover;
- dra forhenget til side;
- dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
- hun dro hånden gjennom håret;
- han drar fingeren varsomt langs kniven;
- jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
- dra sverdet;
- tyvene dro kniv;
- dra fram noe fra under senga;
- kunden drar opp lommeboka og betaler;
- han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet;
- munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg;
ha tekke på
Eksempel
- blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
- mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
- han skulle dra damer med gitaren;
- komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til;
trekke (6)
Eksempel
- dra opp retningslinjer;
- historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
- vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et drag (3);
suge inn, trekke inn
Eksempel
- dra pusten dypt;
- han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg;
samle, vinne, få
Eksempel
- vi må dra lærdom av denne episoden;
- de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
- dra på seg buksa;
- dra genseren over hodet;
- dra av seg kjolen
komme inn på;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
- det fins mange eksempler en kan dra fram;
- dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra;
- kan noen andre dra litt?
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi;
- en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
1. reise fra;
  forlate (1)
  det er tungt å dra fra barna sine
2. gjøre avstand større
  laget dro fra konkurrentene
3. trekke noe til side
  hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon;
trekke (5) inn, innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
1. øke farten
  mange sjåfører drar på over sletta
2. smøre tykt på;
  overdrive
  jeg liker å dra på litt for å få en god historie
3. ta hardt i;
  trykke til
  bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg en bot;
dra på seg gult kort;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
1. dovne seg
  ligge og dra seg til langt på dag
2. kare seg
  turlaget dro seg opp fjellet;
  om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
  ettåringen dro seg bortover gulvet
3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
  troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
  hen dro seg ofte unna vennene sine;
  ulven dro seg vekk mellom trærne;
  dra deg vekk, din pøbel!
4. forløpe, li (2, 1)
  dagen drar seg mot kveld;
  kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
1. stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
2. slå til noen
  dra til noen midt i ansiktet
dra ut
1. vare lenge;
  trekke ut
  de frykter saken drar ut i tid
2. hale ut;
  drøye (2)
  mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

Artikkelside

foundation

substantiv hankjønn

Uttale

fæundæiˊsjen

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

hudfarget krem til å smøre i ansiktet som underlag for annen sminke

Artikkelside

smør

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt smjor, smør

Betydning og bruk

fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
Eksempel
- en pakke smør;
- smøre tykt med smør på brødet;
- spise fisk med smeltet smør på
- - gårdssmør
  - meierismør
margarin

Faste uttrykk

blid som smør
smørblid
ha/tjene til smør på brødet
ha stor nok inntekt til å klare seg
rederne har til smør på brødet;
hun vil tjene til smør på brødet i den nye jobben
jommen/jammen/jaggu sa jeg smør!
tvert imot
smør på flesk
unødvendig mye;
dobbelt opp
oppfordringen var smør på flesk
som kniv i smør
enkelt og uten hindringer
arbeidet gikk som kniv i smør;
han glir forbi motspillerne som kniv i varmt smør

Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr

Betydning og bruk

som har stor masse;
fet (2), omfangsrik
Eksempel
- en tykk unge;
- ha tykke fingre;
- magen har blitt tykkere i det siste;
- jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
med stor tykkelse;
med stort tverrmål
Eksempel
- isen er mange meter tykk;
- huset har tykke vegger;
- støvet lå i tykke lag;
- lese en tykk bok;
- smøre et tykt lag med smør;
- ha tykke briller
som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre;
tett (3)
Eksempel
- tykt hår;
- gå inn i tykkeste skogen;
- bo midt i tykke byen
som er framstilt av grove og varme materialer
Eksempel
- ta på seg en tykk genser;
- pakke med seg tykke sokker
om væske: som renner sakte;
tyktflytende
Eksempel
- tykk olje;
- gjøre sausen tykkere
om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom;
kompakt (1)
Eksempel
- tykk luft;
- tykk røyk;
- tåka var tykk som grøt
om stemme: som skurrer eller låter urent
Eksempel
- være tykk i målet;
- stemmen hans var tykk av gråt
om talemål: utpreget, folkelig (2)
Eksempel
- prate en tykk dialekt;
- ha en tykk aksent
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
Eksempel
- nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
tjukk i huet
dum (1)
tjukke slekta
hele den utvidede slekten
invitere tjukke slekta i bryllup;
få besøk av tjukkeste slekta

Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

berøre lett, særlig med hånden;
jamfør strykende (1)
Eksempel
- stryke noen over håret;
- han stryker seg over munnen med håndbaken;
- katten strøk seg rundt beina mine
glatte med strykejern
Eksempel
- stryke skjorter
streke over;
utslette, fjerne
Eksempel
- stryke ut og skrive på nytt;
- hele kapitalen var strøket;
- sinnet var som strøket av henne
la utgå;
sløyfe
Eksempel
- bli strøket som medlem;
- stryke seg av lista
rive (2, 5)
Eksempel
- stryke av seg lua
føre på i et tynt lag;
smøre (1)
Eksempel
- stryke på maling
føre bue over strengene på strykeinstrument
Eksempel
- han stryker så mykt og fint på fela
ikke (la) bestå (1)
Eksempel
- stryke en kandidat til eksamen;
- han strøk i matte
presse rogn og melke ut av fisk
Eksempel
- stryke laksen
minske (seil);
jamfør stryke seil
fare raskt;
jamfør strykende (2)
Eksempel
- stryke av gårde;
- flyene stryker like over hustakene;
- skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

stryke flagget
fire flagget som tegn på at en kapitulerer
stryke med
sette livet til;
dø;
gå tapt
hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
ingen hus har strøket med i brannen
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
stryke på dør
springe ut av huset
etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
stryke sin kos
forsvinne

Artikkelside

slemme

verb

Opphav

av tysk schlämmen, opprinnelig ‘rense for slam’

Betydning og bruk

skille grovere og finere deler i stoff, pulver og lignende ved å blande det i væske slik at de grove delene bunnfeller seg først
dynke eller smøre en blanding av sement og vann eller tynn mørtel på mur eller betong;
slamme (2)

Artikkelside

tålmodighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ha tålmodig holdning eller sinnelag

Eksempel

ha tålmodighet med en;
miste tålmodigheten;
de setter min tålmodighet på en hard prøve

Faste uttrykk

smøre seg med tålmodighet
være tålmodig
du får smøre deg med tålmodighet så lenge

Artikkelside

smøre tynt utover

Betydning og bruk

fordele til så mange mottakere at det blir lite på hver;

Se: smøre

Eksempel

midlene blir smurt tynt utover på mange mottakere

Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kalke

kalka

verb

Opphav

norrønt kalka

Tyding og bruk

tilføre kalk (2
Døme
- sur jord må kalkast
smøre kalk på;
kvite (2, 1)
Døme
- kalke ein vegg

Faste uttrykk

kalka grav
(etter Matt 23,27) noko som er fint utanpå og stygt eller falskt inni

Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
Døme
- kom inn!
- puste inn;
- fare inn til byen;
- skipet dreiv inn mot kysten;
- sende inn eit bidrag til konkurransen
brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
Døme
- pakke inn pakka;
- gjerde inn eigedomen
brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
Døme
- redaktøren tok inn artikkelen
brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
Døme
- koke inn;
- tørke inn
brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
Døme
- melde seg inn i laget;
- gå inn som eigar i selskapet
brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
Døme
- krevje inn pengar;
- hale inn ein fisk
brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
Døme
- ringje inn helga;
- august gjekk inn med regn
brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
Døme
- smøre inn kroppen med solkrem
brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
Døme
- køyre inn ein hest;
- øve inn ei rolle;
- kome inn i arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
- eit stykke inn på 1950-talet;
- til langt inn i tjueåra
brukt som preposisjon: innover;
innanfor
Døme
- båten kom inn fjorden;
- kome inn døra

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge;
støtt
gå inn på
1. ta (nærare) for seg
  dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
2. samtykkje i
  gå inn på ei avtale
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
inn i
med retning innover
dei gjekk inn i huset;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre;
spikaren gjekk inn i foten
inn på
i retning mot;
jamfør innpå (3)
dei trengde seg inn på hennar einemerke
inn til
tett på;
jamfør inntil (2, 1)
han pressa ho inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
setje inn
1. plassere under tak
  setje inn sykkelen
2. fengsle
  han vart sett inn for fyll og bråk
3. plassere, montere
  han skal setje inn videokamera i butikken;
  nye vindauge vart sette inn
4. plassere på konto
  setje inn pengar i banken
5. la kome på trykk
  setje inn ein annonse i avisa
6. gni og få til å blande seg
  setje inn lêret med feitt
7. ta til med stor kraft eller intensitet
  uvêret set inn;
  stormen sette inn for fullt
8. bidra med;
  gjere ein ekstra innsats
  setje inn alle krefter;
  ikkje ha maktmiddel å setje inn;
  setje alt inn på noko
9. lage mål
  setje inn ei skåring
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
sirkle inn
1. setje ein sirkel rundt
2. fange, avsløre
  tre personar vart sirkla inn av politiet
3. avgrense, skildre
  prøve å sirkle inn eit miljø
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
sovne inn
1. gå frå vaken til sovande tilstand;
  falle i søvn
2. døy (1)
ta noko inn over seg
ta på alvor;
ta noko tungt
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg

Artikkelside

Resultater per side: