Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

sjøgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bølgebevegelse i sjø
Eksempel
  • det var ruskevær og sjøgang

brott og brann

Betydning og bruk

sterk sjøgang;
Se: brann
Eksempel
  • seile gjennom brott og brann

sjøbein, sjøben

substantiv intetkjønn

Faste uttrykk

  • sette sjøbein
    ha beina fra hverandre for å holde balansen i sjøgang

havn 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hǫfn

Betydning og bruk

  1. sted der fartøy kan losse og laste eller søke ly for vind og sjøgang
    Eksempel
    • ligge på havna;
    • søke havn under uværet;
    • Rotterdam har verdens største havn
  2. i overført betydning: trygt tilholdssted
    Eksempel
    • ekteskapets trygge havn

Faste uttrykk

  • i havn
    på plass, i orden;
    avsluttet eller gjennomført
    • saken er nå i havn;
    • lose regjeringens budsjett vel i havn;
    • få i havn en ny plan;
    • de kom i havn med prosjektet i god tid

brann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brandr

Betydning og bruk

  1. det at noe brenner ukontrollert
    Eksempel
    • slokke en brann;
    • brannen spredte seg raskt;
    • brannen under kontroll;
    • politiet tror brannene er påsatt
  2. i overført betydning: heftig og brennende følelse;
    Eksempel
    • kjærlighetens brann
  3. (sopp)sykdom på plante, særlig på korn

Faste uttrykk

  • brott og brann
    sterk sjøgang;
    brenninger (2
    • seile gjennom brott og brann
  • sette i brann
    • sette fyr på;
      tenne på
      • de raserte bygninger og satte biler i brann;
      • sette huset i brann
    • framkalle intense følelser
      • en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
      • framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
  • stå i brann
    • brenne (1, 1)
      • huset stod i brann
    • være i krig eller opprør
      • Europa stod i brann
    • ha kraftig rød farge som minner om ild og brann (1)
      • kveldshimmelen står i brann

sjøbåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

båt med hensyn til om den er god eller dårlig i sjøgang
Eksempel
  • en god sjøbåt;
  • det var ingen dårlig sjøbåt

slingring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. slingrende bevegelse, særlig et fartøys rullende sidebevegelse i sjøgang;
    til forskjell fra for eksempel hive (2), rulle (3, 5), stampe (3, 4)
    Eksempel
    • det var mye slingring på overfarten
  2. vakling, ustøhet
    Eksempel
    • arbeide målbevisst uten slingring(er)

slingrebrett

substantiv intetkjønn

Opphav

av brett (2

Betydning og bruk

ramme som settes på spisebord om bord i fartøy for å hindre at ting faller ned under sjøgang

krappsjø

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krapp

adjektiv

Opphav

norrønt krappr

Betydning og bruk

  1. kort, brå, skarp
    Eksempel
    • en vei med mange krappe svinger;
    • en krapp kurve;
    • krappe hjerteslag;
    • de hørte krappe smell
    • brukt som adverb
      • svinge krapt
  2. om bølge: høy, bratt, kraftig
    Eksempel
    • dårlig vær med mye vind og krappe bølger
  3. om sjøgang: med bratte bølger som kommer tett etter hverandre
    Eksempel
    • manøvrere båten gjennom den krappe sjøen

Nynorskordboka 20 oppslagsord

sjøgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjóvargangr

Tyding og bruk

bølgjerørsle i sjøen;
heller stor bølgjegang i sjøen
Døme
  • det var ruskevêr med stor sjøgang

sjøbein

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

  • setje sjøbein
    ha føtene frå kvarandre for å halde jamvekta i sjøgang

hamn 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫfn; samanheng med hevje

Tyding og bruk

  1. stad der fartøy kan losse og laste eller søkje livd for vind og sjøgang
    Døme
    • byen hadde ei ypparleg hamn;
    • båten måtte søkje hamn;
    • kunstig hamn
  2. i overført tyding: trygg tilhaldsstad;

Faste uttrykk

  • i hamn
    på plass, i orden;
    avsluttet eller gjennomført
    • dei kom vel i hamn med prosjektet;
    • avtalen er no i hamn;
    • få i hamn ein ny plan

brann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brandr

Tyding og bruk

  1. det at noko brenn ukontrollert;
    Døme
    • sløkkje brannen;
    • det braut ut brann på ferja;
    • fleire brannar blussa opp
  2. i overført tyding: sterk og varm kjensle;
    Døme
    • brann i blodet;
    • hjartet kom i brann
  3. (sopp)sjukdom på plante, særleg korn
  4. trestykke som brenn

Faste uttrykk

  • brot og brann
    sterk sjøgang;
    brenningar (2
    • segle gjennom brot og brann
  • setje i brann
    • setje fyr på;
      tenne på
      • ho fekk bilen sin sett i brann;
      • dei truga med å setje byen i brann
    • kalle fram sterke kjensler
      • ein songar som sette mange hjarte i brann
  • stå i brann
    • brenne (1, 1)
      • politiet fekk melding om at ei hytte stod i brann
    • vere i krig eller opprør
      • verda stod i brann
    • ha sterk raud farge som minner om eld og brann (1)
      • nordhimmelen står i brann

sjøbåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt med omsyn til om han er god eller dårleg i sjøgang
Døme
  • ein god sjøbåt;
  • båten er flott utstyrt, men er ein dårleg sjøbåt

gjelv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gjalfr n

Tyding og bruk

brot og brann

Tyding og bruk

sterk sjøgang;
Sjå: brann
Døme
  • segle gjennom brot og brann

setje sjøbein

Tyding og bruk

brei stilling med føtene for å halde jamvekta i sjøgang;
Sjå: sjøbein

lydbøye, ljodbøye

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

flytande sjømerke som gjev frå seg lyd i sjøgang

båredrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lang, rullande bølgje;