Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

sekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som sørger for en annens korrespondanse eller fører protokoll ved møter, forhandlinger og lignende, skriver;
    person som står for enklere saksbehandling og administrative oppgaver;
    medarbeider ved et sekretariat
    Eksempel
    • informasjonssekretær, partisekretær
  2. mindre skrivepult (med skrå skriveklaff til å slå ned)

statssekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høytstående, politisk utnevnt embetsperson ved statsministerens kontor eller i et departement;
Eksempel
  • statssekretæren i Forsvarsdepartementet

velferdssekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sekretær i institusjon som driver velferdsarbeid

heldagsstilling, heildagsstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stilling der en arbeider full arbeidsdag
Eksempel
  • ansette en sekretær i heldagsstilling

sjefssekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sekretær for en sjef

hoffdame

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dame som er ansatt som selskapsdame eller sekretær for et kvinnelig medlem av kongehuset

klerk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klerkr, gjennom gammelengelsk og lavtysk, fra middelalderlatin clericus, av gresk kleros ‘lodd’, opprinnelig ‘presteskap valgt ved loddkasting’; jamfør kleresi

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: prestevidd person;
    prestemedhjelper som får geistlig opplæring
  2. om eldre forhold: skriver, sekretær hos fyrste

sekretariat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin av secretarius; se sekretær

Betydning og bruk

kontor i en større institusjon eller virksomhet som tar seg av saksbehandling og korrespondanse

privatsekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sekretær for en enkelt person

skriver

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skrifari; betydning 3 etter engelsk printer

Betydning og bruk

  1. person som utfører skrivearbeid;
  2. maskin som produserer utskrifter

Nynorskordboka 12 oppslagsord

sekretær

substantiv hankjønn

Opphav

mellomalderlatin secretarius, eigenleg ‘person som tek vare på sekretet’; sjå sekret (1

Tyding og bruk

  1. person som steller med korrespondansen for ein annan eller andre (t d på eit kontor, i ein institusjon, ein komité og liknande) eller som fører protokoll i møte, drøftingar og liknande;
  2. tittel for visse funksjonærar
    Døme
    • rykkje opp frå sekretær til kontorsjef
  3. mindre skrivepult (med skrå skriveklaff til å slå ned)

personleg

adjektiv

Opphav

av person

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er retta mot éin person
    Døme
    • personleg kritikk;
    • ha god personleg hygiene;
    • eg skreiv eit personleg brev til henne;
    • har du ei personleg meining om dette?
    • ho har ein personleg sekretær
  2. Døme
    • religion er ei personleg sak;
    • han stilte meg eit svært personleg spørsmål;
    • ho fortalde ei personleg historie
  3. som byggjer på eigne røynsler
    Døme
    • eg har personleg kjennskap til å leve i eit ufritt land
  4. som ein sjølv gjer
    Døme
    • eg skal personleg ta meg av saka;
    • ho var personleg vitne til hendinga
  5. som ein tenkjer seg at eksisterer som personlegdom
    Døme
    • tru på ein personleg gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjere

Faste uttrykk

  • personleg datamaskin
    liten datamaskin meint for éin brukar;
    pc
  • personleg pronomen
    pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4)
    • ‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen

statssekretær

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høgtståande, politisk utnemnd embetsperson ved statsministerkontoret eller i eit departement;
Døme
  • statssekretæren rangerer nest etter statsråden

privatsekretær

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sekretær for ein einskild person

hurpete

adjektiv

Tyding og bruk

sur og bister
Døme
  • ein hurpete sekretær

hoffdame

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dame som er tilsett som selskapsdame eller sekretær for ein kvinneleg medlem av kongehuset

ferdaskrivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

omreisande sekretær (for større lag eller organisasjon)

velferdssekretær

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sekretær i institusjon som driv velferdsarbeid

klerk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klerkr, gjennom gammalengelsk og lågtysk, frå mellomalderlatin clericus, av gresk kleros ‘lodd’, opphavleg ‘presteskap valgt ved loddkasting’; jamfør kleresi

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: prestevigd person;
    medhjelpar for presten
  2. om eldre forhold: skrivar, sekretær hos fyrste

sekretariat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin av secretarius; sjå sekretær

Tyding og bruk

kontor i ein større institusjon eller ei verksemd som står for korrespondansen;