Avansert søk

86 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

sakte 2

verb

Betydning og bruk

slå av på farten;
gå for sakte;
Eksempel
  • sakte farten;
  • den gamle klokka sakter seg

sakte 1

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. langsom, rolig
    Eksempel
    • gå med sakte fart
    • brukt som adverb:
      • kjøre sakte
  2. dempet, stille
    Eksempel
    • en sakte gråt
    • brukt som adverb:
      • tale sakte

treghet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

treighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det at noe går sakte
    Eksempel
    • det er treghet i trafikken
  2. noe som gjør at en utvikling går sakte
    Eksempel
    • vi har dessverre mange tregheter i systemet
  3. i fysikk: motstand mot å bli satt i bevegelse eller få hastigheten forandret
    Eksempel
    • alle gjenstander har en viss treghet

treg, treig

adjektiv

Opphav

norrønt tregr, opprinnelig ‘fast, hard’

Betydning og bruk

  1. som beveger seg sakte;
    Eksempel
    • gå med trege skritt;
    • gjøre trege bevegelser;
    • han pleier å være treg om morgenen
    • brukt som adverb:
      • det går tregt med skrivingen;
      • arbeide tregt og langsomt
  2. som fungerer tregt og dårlig
    Eksempel
    • en treg lås;
    • slite med treg fordøyelse
  3. som tenker sent og dårlig;
    Eksempel
    • hun er litt treg av seg
  4. Eksempel
    • ha treg humor;
    • gå med trege klær

Faste uttrykk

  • treg mage
    sen fordøyelse;
    forstoppelse (1)
  • treg masse
    i fysikk: masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra

sakte film

Betydning og bruk

Se: film
  1. film som er spilt inn i sakte tempo;
  2. det at noe foregår i sakte tempo;
    Eksempel
    • han beveger seg i sakte film

ebbe ut

Betydning og bruk

ta gradvis slutt;
Se: ebbe
Eksempel
  • året ebber ut;
  • livet hennes ebbet sakte ut;
  • det ebbet ut med kreftene

i langsom/sakte kino

Betydning og bruk

med langsomme bevegelser;
Se: kino
Eksempel
  • hun snudde seg i langsom kino;
  • alt går i sakte kino

vals 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra tysk Walzer, av walzen ‘snu seg rundt’

Betydning og bruk

(musikk til) pardans i ¾ takt
Eksempel
  • sakte vals

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik fra det fastsatte; slurv

tjærekost

substantiv hankjønn

Opphav

av kost (1

Betydning og bruk

kost til å tjærebre med, i uttrykket

Faste uttrykk

  • som lus på en tjærekost
    svært sakte

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sen i vendingen;
    • ikke være sen om åskynde seg;
    • arbeide sent;
    • klokka går for sentgår for sakte;
    • glemme sent
    • møysommelig, som krever lang tid
      • et sent arbeid
  2. som lar vente på seg
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • være sent ute;
    • bedre sent enn aldri;
    • sent eller aldri(først) når lang tid er gått
    • i komparativ:
      • før eller senere;
      • senere slekterslekter som kom(mer) etterpå
    • i superlativ: siste frist
      • ha noe ferdig senest tirsdag
  3. langt framskreden
    Eksempel
    • i sen middelalder;
    • sene kvelden
    • i komparativ:
      • i den senere tid

Faste uttrykk

  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte

Nynorskordboka 47 oppslagsord

sakte 2

sakta

verb

Tyding og bruk

slå av på farten;
gå for sakte;
Døme
  • sakte farten;
  • uret saktar seg

sakte 1

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. langsam, roleg
    Døme
    • gå med sakte fart
    • brukt som adverb:
      • køyre sakte
  2. dempa, still
    Døme
    • ein sakte gråt
    • brukt som adverb:
      • tale sakte

tregleik, treigleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

  1. det at noko går langsamt;
    Døme
    • ulykka førte til tregleik i trafikken
  2. noko som gjer at ei utvikling går sakte
    Døme
    • det finst ein tregleik i systemet
  3. i fysikk: motstand mot endring i sin eigen rørsletilstand
    Døme
    • alle gjenstandar har ein viss tregleik

treg, treig

adjektiv

Opphav

norrønt tregr opphavleg ‘fast, hard’

Tyding og bruk

  1. som rører seg sakte;
    Døme
    • gå med trege skritt;
    • ei treg utvikling;
    • ho er alltid treg om morgonen
    • brukt som adverb:
      • arbeidet går for tregt
  2. som fungerer tregt og dårleg;
    Døme
    • ei treg dør;
    • maskinen er litt treg
  3. som tenkjer seint og dårleg;
    dum, seintenkt
    Døme
    • han er litt treg av seg
  4. uinteressant, keisam
    Døme
    • ha treg humor;
    • gå med trege klede

Faste uttrykk

  • treg mage
    sein fordøying;
    forstopping (2)
  • treg masse
    i fysikk: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna

gonge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ganga; samanheng med (1 og gang

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    måte å gå på;
    Døme
    • gå i sakte gonge;
    • ha lett gonge;
    • kjenne nokon på gonga;
    • ein times gonge herifrå
  2. rørsle, funksjon, drift
    Døme
    • kome i gonge;
    • få noko i gonge;
    • i full gonge
  3. Døme
    • gå på gonger
  4. Døme
    • få gonge på ølet

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • vere på gonga
    skulle til å gå

gjeven

adjektiv

Opphav

av gje

Tyding og bruk

kjend på førehand;
som ligg føre;
vedteken, fastsett;
Døme
  • ei gjeven budsjettramme;
  • eit gjeve vedtak;
  • kulturelt gjevne skikkar endrar seg sakte

Faste uttrykk

  • ta for gjeven
    rekne som sjølvsagt
    • ikkje ta livet for gjeve

fade, feide 2

fada, feida

verb

Uttale

feide

Opphav

frå engelsk ‘falme, visne bort’

Tyding og bruk

  1. bli eller få til å bli gradvis svakare og så heilt vekke;
    Døme
    • lyset fada sakte bort;
    • radioverten fadar musikken
  2. om lyd frå fjerntliggjande radiostasjon: endre styrke og bli forvrengd på grunn av uro i den øvre atmosfæren der radiobølgjene blir reflekterte

Faste uttrykk

  • fade inn
    bli eller få til å bli sterkare
    • musikken fadar inn
  • fade ut
    • gradvis dempe eller bli dempa
      • fade ut ein låt mens ein tek til å prate
    • miste interessa eller merksemda
      • studentane fada ut midt i førelesinga
    • forsvinne;
      døy ut
      • venskapen er i ferd med å fade ut

vals 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå tysk Walzer av walzen ‘snu seg rundt’

Tyding og bruk

  1. (musikk til) pardans i ¾ takt
    • sakte vals
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik frå det fastlagde; slurv

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fortkroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utviklakroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok

svinne

svinna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bli borte;
Døme
  • det siste lysglimtet svann;
  • alt håp er svunne
  • brukt som adjektiv:
    • dei fann spor frå ei svunnen tid;
    • svunne kulturar

Faste uttrykk

  • svinne hen/bort
    gradvis bli borte;
    bli mindre;
    minke (1)
    • kornet tørkar og svinn hen;
    • kreftene svann sakte bort
  • svinne inn
    bli mindre;
    skrumpe inn
    • bestemora svann inn