Avansert søk

250 treff

Bokmålsordboka 118 oppslagsord

ordne

verb

Opphav

fra lavtysk; av orden

Betydning og bruk

  1. bringe orden i
    Eksempel
    • ordne papirene sine;
    • ordne opp i noe;
    • det ordner seg
    • brukt som adjektiv:
      • det var ordnede forhold i foreningen;
      • bringe noe inn i ordnede forhold
  2. ta seg av;
    sørge for
    Eksempel
    • den saken skal jeg ordne;
    • du får ordne med skyssen;
    • vi har ordnet oss med barnevakt

stelle det til

Betydning og bruk

ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
lage vanskeligheter;
Se: stelle
Eksempel
  • nå har du virkelig stelt det til!

triksing og miksing

Betydning og bruk

det å ordne noe på en kreativ måte;
Eksempel
  • med litt triksing og miksing fikk vi plass til alle varene i skapet;
  • avsløre ulovlig triksing og miksing i regnskapet

skikke seg

Betydning og bruk

Se: skikke
  1. oppføre seg
    Eksempel
    • han skikket seg vel
  2. ordne seg
    Eksempel
    • det skikket seg så heldig

re opp

Betydning og bruk

ordne sengeklærne i en seng;
Se: re

pare beina

Betydning og bruk

Se: pare
  1. bruke beina riktig, for eksempel i en fotballkamp
    Eksempel
    • han klarte ikke å pare beina helt
  2. gjøre seg i stand til å ordne noe
    Eksempel
    • i denne diskusjonen må vi pare beina riktig

omrømme seg

Betydning og bruk

få anledning eller tid (til å ordne noe);
Eksempel
  • vi må ha litt tid så vi kan omrømme oss

make seg

Betydning og bruk

ordne seg;
Se: make
Eksempel
  • alt maket seg på beste måte

få kabalen til å gå opp

Betydning og bruk

Se: kabal
  1. lykkes i å fullføre kabalen slik at alle kortene ligger i en bestemt orden
  2. ordne opp i en sammensatt og innviklet situasjon
    Eksempel
    • slutte i jobben for å få kabalen til å gå opp hjemme

innrette seg

Betydning og bruk

organisere forhold som påvirker tilværelsen;
ordne seg, stelle seg;
Eksempel
  • han vet å innrette seg

Nynorskordboka 132 oppslagsord

ordne

ordna

verb

Opphav

frå lågtysk; av orden

Tyding og bruk

  1. få i orden;
    Døme
    • ordne noko alfabetisk;
    • ordne papira sine;
    • ordne opp i noko;
    • det ordnar seg
    • brukt som adjektiv:
      • arbeide under ordna forhold
  2. syte for;
    ta seg av
    Døme
    • den saka skal eg ordne;
    • du får ordne med skyssen

sortere

sortera

verb

Opphav

frå italiensk; jamfør sort

Tyding og bruk

ordne eller dele inn etter sort, type eller kvalitet;
Døme
  • sortere frukt;
  • sortere post

Faste uttrykk

  • sortere under
    høyre inn under

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

  1. klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
  2. vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
    Døme
    • reint vatn;
    • mjukt, hardt vatnvatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i;
    • eit glas vatn;
    • sitje (i fengsel) på vatn og brød;
    • vaske i fleire vatn;
    • gå over bekken etter vatnsjå bekk (1);
    • skvette vatn på gåsasjå gås (1);
    • få vatn på mylna, kvernasjå mylne (1);
    • gå for lut og kaldt vatnsjå lut (1;
    • mykje vatn har runne i havet sidan den tiddet er lenge sidan
  3. samling av vatn (2) i naturen
    Døme
    • djupt, grunt vatn;
    • falle i vatnet;
    • trø vatnet;
    • setje båt på vatnet;
    • 20 °C i vatn;
    • symje under vatnetunder vassyta
  4. mindre innsjø
    Døme
    • landskapet er fullt av sjøar og vatn
  5. kroppsvæske som liknar vatn (1)

Faste uttrykk

  • bere vatn i såld
    drive med noko nyttelaust
  • gå i vatnet
    • bade
      • det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
    • falle i vatnet
      • padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
    • dumme seg ut;
      mislykkast
      • eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
  • halde hovudet over vatnet
    (så vidt) greie seg
  • late vatnet
    tisse, urinere
  • leggje inn vatn
    ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs;
    føre leidning for rennande vatn inn i hus
    • vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
  • på djupt vatn
    utan ordentleg greie på det ein driv med eller snakkar om;
    ille ute;
    som inneber risiko;
    på tynn is
    • vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet

miksing

substantiv hokjønn

Opphav

av mikse

Tyding og bruk

det å blande noko saman
Døme
  • miksing av drinkar

Faste uttrykk

  • triksing og miksing
    det å ordne noko på ein kreativ måte
    • med litt triksing og miksing fekk dei plass til alt inni bilen;
    • ulovleg triksing og miksing med pengar i firmaet

rydje

rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. setje ting på plass;
    gjere ryddig;
    ordne;
    Døme
    • vi ryd av bordet;
    • han har rudd på rommet sitt
  2. bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande;
    Døme
    • rydje ny jord;
    • dei rudde her i fjor
  3. fjerne eller reinske vekk;
    drive vekk;
    Døme
    • rydje bedet for ugras;
    • politiet ryd plassen for folk

Faste uttrykk

  • rydje opp i
    få orden på
    • vi må rydje opp i ukulturen i fotballen;
    • han ryd opp i rekneskapen
  • rydje opp i eige hus
    få orden på sine eigne saker
  • rydje or vegen
    • drepe nokon
      • mafiaen rudde motstandarane or vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rudde or vegen
  • rydje ut
    fjerne heilt frå;
    tømme
    • vi rudde ut av hybelen;
    • rydje ut av oppvaskmaskina;
    • rydje ut jula
  • rydje veg
    • leggje til rette for nokon eller noko;
      gjere klart for nokon eller noko
      • dette vil rydje veg for ei løysing;
      • bandet rudde vegen for fleire nye band
    • lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
      • ryd veg for statsministeren!
      • dei rudde veg for bussen
    • bryte opp og planere jord for å lage veg
  • rydje vekk all tvil
    fjerne all tvil og uvisse
    • lova vil rydje vekk all tvil;
    • testamentet rudde all tvil or vegen

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda)bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verketgå i gang;
      • gå hardt til verksfare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå tilhende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte tilmåtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagnsgrundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkarenåt, av;
    • ha bispen til morbrorsom;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje klart, logisk;
    • tenkje seg (til) resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkjegrunde, gruble;
    • eg har tenkt og tenkt på det
  2. rette medvitet, tankeverksemda mot noko;
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • retten til å tenkje fritt;
    • tenkje bakover, framover i tida;
    • tenkje tilbake, tenkje på gamle dagarminnast;
    • tenkje seg tilbake til fortida;
    • tenkje seg om;
    • tenkje gjennom saka
  3. (få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg;
    førestille seg, rekne som mogleg
    Døme
    • mistenkje;
    • ei tenkt verd;
    • gå ut frå ein tenkt situasjon;
    • eit tenkt tilfelle;
    • eg tenkjer det går bra;
    • nemnda tenkjer seg at styret blir delt;
    • dette hadde du aldri tenkt!
    • tenkte eg (meg) det ikkje!var det ikkje det eg trudde;
    • eg tenkjer å bli ferdig snart;
    • ho kan tenkje seg (å ta) jobben
    • i uttrykk:
      • kan det tenkjast at du kjem likevel?
    • i presens partisipp i uttrykk:
      • vere tenkjande tilvere truande til
    • brukt til å framheve, streke under noko:
      • tenk at du har vorte så stor!
      • tenk om du datt ned?
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle (1)
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • kva tenkjer du på no?
  5. Døme
    • pengane var tenkte til bil
  6. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg

Faste uttrykk

  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • tenkjande menneske
    menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje på
    grunde over (noko), ha i tankane
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra, i tyding 5 innverknad frå I styr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • styre eit skip;
    • styre stega sine;
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre til lands;
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre unna vanskane
    • perfektum partisipp:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for ein
    • leie (3
      • styre verksemda med fast hand
    • i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
      • til styrer genitiv i norrønt
  3. ha under kontroll
    Døme
    • styre sinnet sitt;
    • no må du prøve å styre deg
  4. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  5. gjere bråk, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke

Faste uttrykk

  • styre med
    ordne eller stelle med

stelle 2

stella

verb

Opphav

same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stelle eit barn;
    • stelle buskapen;
    • vere flink til å stelle med pengar;
    • ho steller pent med sykkelen sin
  2. setje i stand;
    ordne, fjelge
    Døme
    • stelle huset;
    • stelle seg før ein går ut;
    • dei steller til gjestebod;
    • ho stelte for broren;
    • det kostar litt å stelle på bilen
  3. Døme
    • stelle seg dumt;
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
  4. plassere, stille (5, 1)

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
    lage vanskar
    • no har du verkeleg stelt det til!

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stå (3

Tyding og bruk

  1. det å stå (i ei viss stode)
    Døme
    • elgen fekk standelgen stogga for hunden
  2. Døme
    • bilen er i køyrande stand;
    • vere i dårleg, god stand;
    • vere ute av stand tilikkje makte
  3. Døme
    • leve i ugift stand
    • sosial rang
      • i hennar stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • halde stand
    stå fast, greie påkjenninga
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag