Nynorskordboka
vifte 2
vifta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å viftaå vifte | viftar | vifta | har vifta | vift!vifta!vifte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vifta + substantiv | vifta + substantiv | den/det vifta + substantiv | vifta + substantiv | viftande |
Opphav
samanheng med veifteTyding og bruk
- gjere små, snøgge rørsler med ei vifte (1, 1), handa eller liknande
Døme
- vifte vekk ei fluge;
- hunden vifta med halen;
- vifte med 1000-lappar;
- vifte med ei doktorgrad – dvs skilte