Artikkelside

Bokmålsordboka

testamentfullbyrder, testamentsfullbyrder

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en testament­fullbyrdertestament­fullbyrderentestament­fullbyrderetestament­fullbyrderne
en testaments­fullbyrdertestaments­fullbyrderentestaments­fullbyrderetestaments­fullbyrderne

Opphav

etter latin executor testamenti

Betydning og bruk

person som arvelateren har utnevnt i testamentet til å ordne boet