Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

oppførsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vise god oppførsel;
  • slå ned på uakseptabel oppførsel

skjemme ut

Betydning og bruk

være til skam for;
gjøre det pinlig eller ubehagelig for;
Eksempel
  • du skjemmer ut hele laget med den oppførselen din

skjemmes

verb

Opphav

norrønt skemmast

Betydning og bruk

kjenne skam over noe en gjør;
være skamfull
Eksempel
  • at du ikke skjemmes!
  • hun skjemtes av oppførselen sin

skjemme

verb

Opphav

norrønt skemma; av skam

Betydning og bruk

  1. gjøre skade på, ødelegge;
    gjøre eller bli dårlig eller ubrukelig;
    jamfør skjemt (2
    Eksempel
    • disse hyttene skjemmer landskapet;
    • maten ble skjemt;
    • skjemme en kniv
  2. gi et svært negativt omdømme;
    føre skam over, vanære (2
    Eksempel
    • handlingene hans skjemte hele familien

Faste uttrykk

  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam
  • skjemme bort
    forkjæle eller degge for mye med noen slik at de får dårlige vaner
    • de skjemte bort datteren;
    • han skjemmer bort katten sin
  • skjemme seg ut
    bringe skam over seg selv;
    gjøre noe veldig dumt, dumme seg ut
  • skjemme ut
    være til skam for;
    gjøre det pinlig eller ubehagelig for
    • du skjemmer ut hele laget med den oppførselen din

foranlediget til

Betydning og bruk

tvunget til, forpliktet til;
Eksempel
  • føle seg foranlediget til å by på mat;
  • finne seg foranlediget til å unnskylde oppførselen sin

foranledige

verb

Betydning og bruk

være årsak til, gi opphav til;
Eksempel
  • provokasjonene foranlediget ikke en slik reaksjon;
  • konfirmasjonen foranlediget et stort selskap

Faste uttrykk

  • foranlediget til
    tvunget til, forpliktet til
    • føle seg foranlediget til å by på mat;
    • finne seg foranlediget til å unnskylde oppførselen sin

sjokkere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør sjokk

Betydning og bruk

vekke anstøt eller oppsikt;
opprøre, støte
Eksempel
  • bli sjokkert over noe;
  • oppførselen hans sjokkerte oss
  • brukt som adjektiv:
    • en sjokkert mine;
    • det sjokkerende synet
  • brukt som adverb:
    • sjokkerende dårlig

mot 3

preposisjon

Opphav

norrønt í mót, i móti, opprinnelig ‘i møte (med)’; jamfør mot (2 og imot

Betydning og bruk

  1. i møte med;
    i retning (fram til)
    Eksempel
    • de kom gående mot oss;
    • kjøre mot byen;
    • snu seg mot venstre;
    • arbeide mot et mål
  2. i motsatt retning som;
    motsatt med (2, 4)
    Eksempel
    • gå mot vinden
  3. (bort til og) i fysisk kontakt med
    Eksempel
    • bilen støtte mot en fjellvegg;
    • lene seg mot veggen
  4. rett framfor
    Eksempel
    • stolene står rett mot hverandre
  5. om tid: fram til;
    like før
    Eksempel
    • det lir mot vår;
    • mot slutten av perioden
  6. i forholdet til noen eller noe;
    Eksempel
    • være ondskapsfull mot noen;
    • de er snille mot hverandre;
    • oppførselen hans mot meg var uklanderlig;
    • være allergisk mot bjørkepollen
  7. for å rette på eller forebygge noe
    Eksempel
    • et middel mot rust;
    • medikamenter mot hodepine
  8. for å unngå
    Eksempel
    • forsikre seg mot ulykker;
    • advare mot lommetyver
  9. i konkurranse med;
    med noen som motstander
    Eksempel
    • konkurrere mot noen;
    • spille kamp mot et topplag;
    • partene stod steilt mot hverandre
  10. med mål om å motarbeide eller bekjempe noe;
    jamfør for (5, 3)
    Eksempel
    • være mot noe;
    • stemme mot noe;
    • forbud mot røyking
  11. i strid med
    Eksempel
    • dette er mot all fornuft;
    • dette er mot min vilje
  12. i forhold til;
    sammenlignet med
    Eksempel
    • mot henne blir du bare barnet;
    • forslaget falt med seks mot ni stemmer;
    • dette er ikke noe mot hva det kunne ha vært
  13. som vederlag for
    Eksempel
    • beløpet refunderes mot kvittering;
    • bli satt fri mot kausjon

provosere

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Betydning og bruk

  1. få til å skje;
    Eksempel
    • provosere fram en avgjørelse i en sak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på en så utfordrende eller irriterende måte at det framkaller en reaksjon hos motparten
    Eksempel
    • jeg lot meg provosere av den frekke oppførselen hennes
    • brukt som adjektiv:
      • butikken fikk reaksjoner fra mange provoserte kunder;
      • han var så provosert at han slo i bordet

korrigering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å korrigere eller bli korrigert;
Eksempel
  • korrigering av oppførselen;
  • det er nødvendig med en korrigering av rapporten

Nynorskordboka 1 oppslagsord

oppførsel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • god oppførsel;
  • dei synte dugløyse og dårleg oppførsel