Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
163 treff

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

omfang

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘det en omslutter’

Betydning og bruk

utstrekning, rekkevidde
Eksempel
  • en stat av et veldig omfang;
  • problemet har fått et stort omfang
Artikkelside

utøke, utauke

verb

Betydning og bruk

utvide i omfang eller antall
Eksempel
  • utøke kunnskapen sin
Artikkelside

vekst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫxtr; av vokse (2

Betydning og bruk

  1. om mennesker, dyr og planter: det å vokse (2, 1);
    det å bli større
  2. det å bli større i tall eller omfang
    Eksempel
    • en næring i sterk vekst;
    • et område i vekst;
    • stor økonomisk vekst
  3. i overført betydning: det å bli mer erfaren og reflektert;
    Eksempel
    • kunstnerisk vekst;
    • personlig vekst
  4. Eksempel
    • busker, trær og andre vekster;
    • fremmede vekster
  5. Eksempel
    • være stor av vekst;
    • han er liten av vekst
  6. noe som har vokst fram
Artikkelside

vokse 2

verb

Opphav

norrønt vaxa

Betydning og bruk

  1. om mennesker og dyr: øke i lengde, høyde, omfang og lignende;
    bli større
    Eksempel
    • jenta har vokst ti cm på ett år;
    • lammene vokser og trives;
    • håret vokser ut igjen
  2. bli mer erfaren, moden eller reflektert;
    utvikle seg
    Eksempel
    • hun vokste med ansvaret;
    • han vokste mye på å flytte til utlandet
  3. om plante: gro (2);
    Eksempel
    • gulrota vokser best i sandjord;
    • eika vokser ikke nordafjells
  4. øke i mengde, tall, styrke eller lignende;
    Eksempel
    • elva vokser;
    • medlemstallet vokser til nye høyder;
    • hun kjente sinnet vokse

Faste uttrykk

  • ikke vokse på trær
    være sjelden
    • slike talenter vokser ikke på trær
  • vokse av seg
    utvikle seg vekk fra sykdom, svakhet og lignende fordi en blir eldre eller modnere
    • han vokste av seg allergiene;
    • vi håper de vokser av seg disse nykkene
  • vokse fra hverandre
    utvikle seg i hver sin retning
  • vokse fra seg
    ikke bli høyere eller større;
    ikke vokse lenger
  • vokse i munnen
    om mat: være umulig å tygge eller svelge fordi maten byr en imot, eller fordi en er opprørt
    • det tørre brødet vokste i munnen hans
  • vokse med oppgaven
    bli dyktigere etter hvert som oppgavene blir vanskeligere
    • studentene vokste med oppgavene
  • vokse opp
    1. nå voksen alder
      • de fikk fem barn, men bare tre av dem vokste opp;
      • hun vokste opp i innlandet
    2. være vant til fra barndommen
      • da jeg vokste opp, spiste vi grøt hver lørdag;
      • hun er vokst opp omgitt av bohemer
  • vokse over hodet
    bli for omfattende eller vanskelig
    • oppgavene vokser over hodet på meg;
    • problemene vokste dem over hodet
  • vokse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • ungene vokser til
    2. bli dekket med vegetasjon;
      gro igjen/til
  • vokse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og lignende
      • han har vokst ut av vinterklærne sine
    2. ikke ha stor nok plass
      • butikken har vokst ut av lokalene sine
Artikkelside

voksende

adjektiv

Betydning og bruk

som øker i størrelse, mengde, omfang og lignende;
Eksempel
  • voksende problemer;
  • de raskest voksende økonomiene;
  • det er best å klippe skjegget på voksende måne
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil;
    • kjøpe seg en større leilighet
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    for det meste;
    til sammen;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og hele var festen en suksess
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
    • jeg har ikke noen planer for helgen;
    • han tok ikke noe ansvar for saken
  • noe av en …
    en nokså stor;
    langt på vei en
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til …
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    1. en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    2. brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
Artikkelside

spre, sprede

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. strø utover;
    jamfør spredt
    Eksempel
    • spre gjødsel
  2. Eksempel
    • spre kreftene sine;
    • lampen sprer lyset godt
  3. gjøre kjent;
    Eksempel
    • spre rykter
  4. Eksempel
    • spre glede rundt seg
  5. skille fra hverandre;
    Eksempel
    • politiet spredte menneskemassene;
    • vinden sprer tåka

Faste uttrykk

  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
  • spre seg
    1. drive med mange ting samtidig
      • hun sprer seg på mange felt og jobber hardt
    2. vokse i omfang eller utbredelse;
      øke;
      bre seg
      • smitten sprer seg lett
Artikkelside

symbolsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som tjener eller virker som et symbol (1);
    som representerer noe abstrakt eller åndelig
    Eksempel
    • tiltaket har kun symbolsk betydning;
    • saken har stor symbolsk verdi;
    • gjennombruddet i forhandlingene er en viktig symbolsk seier for presidenten
  2. som er av mindre omfang eller verdi enn det som er vanlig eller forholdsmessig
    Eksempel
    • kjøpe butikken for en symbolsk sum;
    • betale en symbolsk pris;
    • jeg rakk bare å kjøpe en symbolsk gave;
    • utestengelsen er en symbolsk straff
Artikkelside

industri

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin industria ‘virksomhet’

Betydning og bruk

  1. næringsvirksomhet som består i å bearbeide råstoff;
    framstilling av varer i fabrikk
    Eksempel
    • industri og håndverk
  2. Eksempel
    • kraftkrevende industri;
    • industrien sliter med fallende lønnsomhet
  3. virksomhet som drives i stort omfang
    Eksempel
    • falske vitnemål har blitt en industri
Artikkelside

Nynorskordboka 78 oppslagsord

omfang

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk ‘det ein femner kring’

Tyding og bruk

utstrekning, rekkjevidd
Døme
  • eit oljeutslepp av stort omfang;
  • problemet har fått eit stort omfang
Artikkelside

veksande

adjektiv

Tyding og bruk

som aukar i storleik, mengd, omfang og liknande;
som veks
Døme
  • veksande problem;
  • dei raskast veksande økonomiane;
  • fisket er best på veksande måne
Artikkelside

vekst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫxtr; jamfør vokster

Tyding og bruk

  1. om menneske, dyr og planter: det å vekse (1);
    det å bli større;
  2. det å bli større i tal eller omfang;
    Døme
    • eit område i vekst;
    • ei næring i sterk vekst;
    • veksten i bustadprisane
  3. i overført tyding: det å bli meir erfaren og reflektert;
    Døme
    • kunstnarisk vekst;
    • personleg vekst
  4. Døme
    • levande vekstar;
    • tre, buskar og andre vekstar
  5. Døme
    • han er stor av vekst;
    • vere liten av vekst
  6. noko som har vakse fram
Artikkelside

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
    bli større
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • det voks fram ei ny tann;
    • håret veks ut att
  2. bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
    utvikle seg
    Døme
    • han voks med ansvaret;
    • ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
  3. om plante: gro (2, 2);
    Døme
    • treet har vakse seg stort;
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells
  4. auke i mengd, tal, styrke og liknande;
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet voks til nye høgder;
    • irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

  • ikkje vekse på tre
    vere sjeldan
    • gode kokkar veks ikkje på tre
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse av seg
    utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare
    • ho har vakse av seg allergien;
    • vi håpar han veks av seg desse nykkene
  • vekse frå kvarandre
    utvikle seg i kvar si retning
  • vekse frå seg
    ikkje vekse meir;
    ikkje bli høgare eller større
  • vekse i munnen
    om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
    • maten var harsk og voks i munnen på meg
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevane veks med oppgåvene
  • vekse opp
    1. nå vaksen alder
      • dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
      • han voks opp langs kysten
    2. vere van med frå barndomen
      • da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
      • ho er vaksen opp med klassisk musikk
  • vekse over hovudet
    bli for omfattande eller vanskeleg
    • oppgåvene voks over hovudet på meg;
    • utgiftene veks oss over hovudet
  • vekse til
    1. om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vakse til
    2. bli dekt med vokstrar;
      gro att/til
  • vekse ut av
    1. bli for stor til klesplagg og liknande
      • eg har vakse ut av buksa mi
    2. ikkje ha stor nok plass
      • butikken veks ut av lokala sine
Artikkelside

ese

esa

verb

Opphav

samanheng med ase (1; gjære (1 og jest

Tyding og bruk

  1. syde, bruse
    Døme
    • ølet eser;
    • mjølka eser;
    • deigen eser
  2. i overført tyding: svelle opp, bli større
    Døme
    • eit problem som stadig eser i storleik og omfang
  3. vere i rørsle eller uro;
    Døme
    • det eser i folket

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse (1)
    • musklane i armane este opp under T-skjorta
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse (1)
    • administrasjonen har est ut;
    • stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar
Artikkelside

beitetrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av beite (4 og trykk (3

Tyding og bruk

samla omfang av påverknad på marka frå beiting
Døme
  • høgt beitetrykk;
  • lågt beitetrykk;
  • beitetrykket har gått ned på Vestlandet
Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
    • han hadde ikkje noko problem med oppgåva;
    • det er ikkje noko nytt i dette forslaget;
    • dette er ikkje noka løysing
  • noko av ein …
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til …
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan;
    ein einaste
    • ho ville ikkje vite av nokon ein
  • nokon gong
    1. ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    2. brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?
Artikkelside

symbolsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som tener eller verkar som eit symbol (1);
    som representerer noko abstrakt eller åndeleg
    Døme
    • saka hadde stor symbolsk verknad;
    • tiltaket har berre symbolsk effekt;
    • vedtaket var ein viktig symbolsk siger for opposisjonen
  2. som er av mindre omfang eller verdi enn det som er vanleg eller forholdsmessig
    Døme
    • bota er berre ei symbolsk straff;
    • vi kjøpte bygget for ein symbolsk sum;
    • eg rakk berre å kjøpe ei symbolsk gåve
Artikkelside

industri

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin industria ‘verksemd’

Tyding og bruk

  1. næringsverksemd som går ut på organisert omlaging av råemne;
    framstilling av varer i fabrikk
    Døme
    • industri og handverk;
    • industrien er viktig for landsdelen
  2. Døme
    • kraftkrevjande industri;
    • industrien slit med å rekruttere nok folk
  3. verksemd med stort omfang
    Døme
    • fotball har blitt ein industri
Artikkelside

så 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    1. inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    2. brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside