Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1055 treff
Bokmålsordboka
515
oppslagsord
ny
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ny
(
2
II)
Betydning og bruk
tid da månen vokser
;
motsatt
ne
Eksempel
månen er i ny
Faste uttrykk
i ny og ne
fra tid til annen, nå og da
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nýr
Betydning og bruk
som er laget
eller
kommet til for kort tid siden
;
som bare har vært i bruk en kort tid
;
motsatt
gammel
Eksempel
bilen er flunkende ny
;
disse buksene er helt nye
;
de har bygget seg nytt hus
;
være ny i tjenesten
;
godt nytt år!
hittil ukjent
Eksempel
botanikerne har funnet flere nye arter
som skiller seg fra det som kommer før
Eksempel
et nytt og bedre liv
;
saken tok en ny vending
som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
Eksempel
en ny regjering
;
begynne på ny linje
som kommer igjen i en annen form,
for eksempel
omarbeidet, forbedret, økt
eller lignende
;
fornyet
Eksempel
nye krefter
;
han regnes for en ny Ibsen
Faste uttrykk
den nye verden
de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
fra nytt av
fra begynnelsen av
nyere tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
tidlig moderne tid
de siste årtiene eller århundrene
dette er den mest populære filmen i nyere tid
;
kaffe kom først til Norge i nyere tid
på ny
om igjen
kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside
nye
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
nye opp
pusse opp, gi en ansiktsløftning, fornye
Artikkelside
opptak
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å ta opp eller bli tatt opp til et studium, en forening eller annet
;
opptakelse
(1)
Eksempel
opptak
av elever på en skole
det å ta opp i seg
;
opptakelse
(2)
Eksempel
opptak
av næringsstoffer i planter
det å ta på seg noe, for eksempel lån
;
opptakelse
(3)
Eksempel
opptak
av banklån
innspilling eller registrering av lyd, bilder
og lignende
Eksempel
opptak
av en film
;
opptak fra et idrettsstevne
som etterledd i ord som
filmopptak
lydbåndopptak
Faste uttrykk
gjøre opptak til
ta initiativet til
han gjorde opptak til å stifte en ny forening
Artikkelside
gjøre opptak til
Betydning og bruk
ta initiativet til
;
Se:
opptak
Eksempel
han gjorde opptak til å stifte en ny forening
Artikkelside
ror
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
styreinnretning på fartøy
Eksempel
ha
roret
;
stå til
rors
;
stå ved
roret
i overført betydning
: ledende posisjon
Eksempel
de to har sittet lenge ved
roret
i partiet
;
det er på tide at noen overtar roret i bedriften
;
fotballaget har en ny kaptein bak roret
Artikkelside
rokere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra gammelfransk
roc
‘tårn i sjakkspilll’, opprinnelig fra persisk
Betydning og bruk
strukturere noe på en ny måte
;
flytte, bytte
;
jamfør
rokade
som etterledd i ord som
omrokere
Artikkelside
stokke kortene
Betydning og bruk
Se:
stokke
blande spillkortene
plassere de ulike elementene slik at det blir en ny helhet
Eksempel
bedriften må stokke kortene på nytt etter sammenslåingen
Artikkelside
stokke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
stokk
(
1
I)
Betydning og bruk
blande spillkort
Eksempel
stokke
før en deler ut nye kort
blande sammen
Eksempel
han har problemer med at han ofte
stokker
ordene
Faste uttrykk
stokke beina
plassere beina riktig i forhold til hverandre
spissen klarte ikke å stokke beina foran mål
stokke kortene
blande spillkortene
plassere de ulike elementene slik at det blir en ny helhet
bedriften må stokke kortene på nytt etter sammenslåingen
stokke seg
gå i surr
;
gå i stå
på eksamen stokket det seg helt for henne
Artikkelside
stoff
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
og
gammelfransk
;
opprinnelig
kanskje fra
gresk
Betydning og bruk
fysisk materiale
;
emne
(
1
I
, 2)
;
substans
(2)
Eksempel
brennbart
stoff
;
kjemiske
stoffer
som etterledd i ord som
grunnstoff
råstoff
tilsetningsstoff
tøy
(
2
II
, 1)
,
klede
(
1
I
, 2)
,
tekstil
(
1
I)
Eksempel
det er et nydelig
stoff
i den dressen
;
vi kjøpte
stoff
til å sy en ny anorakk
som etterledd i ord som
blondestoff
kjolestoff
silkestoff
innhold i
for eksempel
fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid
;
materiale
(2)
,
tilfang
Eksempel
han har
stoff
til flere romaner
;
gå igjennom stoffet på nytt
som etterledd i ord som
bakgrunnsstoff
kjendisstoff
sensasjonsstoff
anlegg
(5)
;
to
(
1
I
, 2)
Eksempel
det er godt
stoff
i den gutten
narkotisk middel
Eksempel
de misbruker
stoff
;
hun går på
stoff
bunnstoff
til fartøy
Artikkelside
Nynorskordboka
540
oppslagsord
ny
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
tid eller
fase
(
1
I
, 2)
da den synlege delen av månen aukar
;
motsett
ne
Døme
månen er i ny
;
ein skulle slakte på ny
Faste uttrykk
i ny og ne
frå tid til anna, no og da
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
nýr
Tyding og bruk
som er laga
eller
komen til for kort tid sidan
;
som berre har vore i bruk ei kort tid
;
motsett
gammal
Døme
sykkelen er god som ny
;
ta på seg nye sko
;
dei har bygd nytt hus
;
ho er ny i tenesta
;
godt nytt år!
ukjend til no
Døme
astronomane oppdaga ei ny stjerne
;
ho er eit nytt ansikt i politikken
som skil seg ut frå det som har vore før
Døme
ta ei ny vending
;
eit nytt og betre liv
som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
Døme
ei ny regjering
;
byrje å skrive på ny linje
som kjem att i ei anna form,
til dømes
omarbeidd, forbetra, auka
eller liknande
;
fornya
Døme
ho starta att med nye krefter
;
bli rekna som ein ny Ibsen
;
boka kom i ny utgåve
Faste uttrykk
den nye verda
dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
frå nytt av
frå byrjinga av
nyare tid
historisk periode frå cirka 1500 til 1800
;
tidleg moderne tid
dei siste tiåra eller hundreåra
dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid
;
den beste filmen frå nyare tid
på ny
om igjen
oppdag heimbyen din på ny!
ho las boka på nytt
på nytt lag
på ny
slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
Artikkelside
nye
nya
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
nye opp att
setje i ny eller betre stand, oppattnye, fornye
Artikkelside
utbygg
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bygg
(
2
II)
Tyding og bruk
(ny og) framstikkande del av ein bygning
;
tilbygg
Døme
utbygget på huset
Artikkelside
rokere
rokera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
gammalfransk
roc
‘tårn i sjakkspel’, opphavleg frå persisk
Tyding og bruk
strukturere noko på ein ny måte
;
flytte, bytte
;
jamfør
rokade
som etterledd i ord som
omrokere
Artikkelside
stokke korta
Tyding og bruk
Sjå:
stokke
blande spelkorta
plassere dei ulike elementa slik at det blir ein ny heilskap
Døme
partiet må stokke korta på nytt etter nederlaget i valet
Artikkelside
stopp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
materiale til å
stoppe
(
2
II)
med
Døme
vi treng ny stopp til lenestolen
Artikkelside
stokke
stokka
verb
Vis bøying
Opphav
av
stokk
(
1
I)
Tyding og bruk
blande spelkort
Døme
stokke før ein deler ut nye kort
blande saman
Døme
han har problem med at han ofte stokkar orda
Faste uttrykk
stokke beina
plassere beina rett i høve til kvarandre
sjansen til å utlikne glapp da spissen ikkje fekk stokka beina
stokke korta
blande spelkorta
plassere dei ulike elementa slik at det blir ein ny heilskap
partiet må stokke korta på nytt etter nederlaget i valet
stokke seg
gå i surr
;
gå i stå
på eksamen stokka det seg heilt for henne
Artikkelside
stjernehimmel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nattehimmel der ein ser
stjernene
klart
Døme
vi stod og såg opp på stjernehimmelen
i overført tyding: samling av dei flinkaste eller mest kjende på eit felt
;
jamfør
stjerne
(5)
Døme
forfattaren er ei ny stjerne på den litterære stjernehimmelen
Artikkelside
stjerne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stjarna
;
samanheng
med
astronom
og
stella
Tyding og bruk
himmellekam
som er synleg som ein lysande prikk på nattehimmelen
Døme
ein klar himmel med millionar av stjerner
;
i vest blinka ei stor stjerne
som etterledd i ord som
kjempestjerne
kveldsstjerne
morgonstjerne
lysglimt
(1)
;
flimmer
(1)
Døme
få eit slag så ein ser stjerner
noko som liknar ei
stjerne
(1)
Døme
eit juletre med stjerne i toppen
;
eit ord merkt med stjerne
;
ein hest med stjerne i panna
som etterledd i ord som
gullstjerne
sjøstjerne
skogstjerne
merke på kvalitet (der talet på stjerner seier noko om standarden)
Døme
campingplassen har tre stjerner
;
restauranten har fått ei stjerne
person som skil seg ut som uvanleg god på sitt felt
;
vidkjend person
Døme
ho var ei ny stjerne i langrennssporet
;
han er ei stjerne i det vitskaplege miljøet
som etterledd i ord som
filmstjerne
idrettsstjerne
popstjerne
Faste uttrykk
ha ei høg stjerne
vere godt likt
;
stå høgt i kurs
førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
stjerne i boka/margen
anerkjenning
;
ros
leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet
;
spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
stjerner i auga
auge som lyser av glede eller begeistring
stå skrive i stjernene
vere fastsett av lagnaden
det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar
vere fødd under ei lykkeleg stjerne
vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden)
Artikkelside
1
2
3
…
54
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
54
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100