Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
89 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

mellomnorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

språk som ble snakket og skrevet i Norge i senmiddelalderen, i perioden fra rundt 1350 til 1525
Artikkelside

mellomnorsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder mellomnorsk (1
Eksempel
  • i mellomnorsk tid
Artikkelside

tenne

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Betydning og bruk

  1. få noe til å brenne
    Eksempel
    • tenne bål;
    • tenne en fyrstikk;
    • tenne fyr på noe;
    • tenne opp i peisen – nøre opp;
    • tenne på et hus – sette fyr på
  2. skru på elektrisk lys
    Eksempel
    • tenne en fyrlykt;
    • tenne taklampa
  3. få en sprengladning til å gå av;
    om motor: starte
    Eksempel
    • motoren tente på første forsøk
    • i overført betydning: bli opphisset
      • da han slo, tente jeg for alvor;
      • tenne på, bli tent på noe – bli fyr og flamme

Faste uttrykk

  • tenne på
    • starte brann
      • kirka ble forsøkt tent på
    • bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
      • tenne på muskuløse kropper;
      • sjefen tente på ideen
Artikkelside

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lavtysk; fra italiensk stivale

Betydning og bruk

fottøy med skaft
Eksempel
  • langstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvel

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlene
    denge kraftig;
    beseire overlegent
  • være på støvlene/en støvel
    lett beruset
Artikkelside

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Betydning og bruk

  1. åpning for gjennomgang eller gjennomkjøring
    Eksempel
    • lastebilen rygget inn gjennom porten;
    • følg meg til porten
  2. Eksempel
    • inngang i porten
  3. lukke for portåpning;
    Eksempel
    • skipet har port for og akter;
    • porten står på vidt gap;
    • slusene har fått nye porter
  4. to stenger som markerer hvor en slalåmløype går;
    Eksempel
    • slalåmløperen rev to porter

Faste uttrykk

  • sette på porten
    kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
    • mange fryktet å bli satt på porten
Artikkelside

mang en

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr, trolig fra østnordisk, og ubestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. i entall: en av flere
    Eksempel
    • han har tatt mangt et tungt tak;
    • vi har hatt mang en trivelig stund;
    • mang en ung jente måtte ut i tjeneste;
    • mang en sommerdag drog han til fjells;
    • det hendte mang en gang
  2. i nøytrum: mye forskjellig
    Eksempel
    • de fortalte mangt og mye;
    • ha mangt å lære
  3. i flertall: atskillige, ikke så få
    Eksempel
    • mange andre;
    • vi måtte gå mange ganger
Artikkelside

krage 1, krave 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kant rundt halsåpningen på klesplagg
    Eksempel
    • brette opp kragen på frakken
  2. Eksempel
    • presten kom i kappe og krage
  3. utstående kant, noe som krager ut

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    irettesette
Artikkelside

jakke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk jakka, gjennom lavtysk; fra fransk jaque ‘kort trøye til å trekke over et panser’

Betydning og bruk

langermet klesplagg til overkroppen, med lukking foran, til å ha utenpå skjorte, bluse eller genser
Eksempel
  • gå i bukse og jakke;
  • en strikket jakke

Faste uttrykk

  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
Artikkelside

høy 2, høg

adjektiv

Opphav

mellomnorsk høg, påvirkning fra østnordisk; jamfør norrønt hár

Betydning og bruk

  1. som når et langt stykke oppover (i vertikal retning);
    som har stor høyde (2, 1)
    Eksempel
    • et høyt gjerde;
    • høye bølger;
    • han er høyere enn henne;
    • verdens høyeste fjell;
    • treet er 10 m høyt
    • brukt som adverb
      • hoppe høyt av glede
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
    Eksempel
    • et høyt punkt
    • brukt som adverb
      • sola står høyt på himmelen;
      • høyt oppe på veggen;
      • høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
  3. som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala;
    tallmessig stor eller betydelig
    Eksempel
    • høy temperatur;
    • høy kvalitet;
    • høye utgifter;
    • nå en høy alder;
    • ha høyt blodtrykk;
    • et høyt nummer
    • brukt som adverb
      • være høyt begavet
  4. om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen;
    Eksempel
    • en høy tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Eksempel
    • høy musikk;
    • snakke med høy stemme
    • brukt som adverb
      • lese høyt;
      • rope høyt om hjelp
  6. med rang eller posisjon over andre
    Eksempel
    • ha høy rang;
    • ha et høyt verv i organisasjonen;
    • ha høye tanker om seg selv
  7. ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
    Eksempel
    • bli høy på amfetamin

Faste uttrykk

  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • ha høye tanker om noe/noen
    tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
    • manageren har høye tanker om spilleren;
    • jeg hadde høye tanker om meg selv
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høy og mørk
    • høyvokst og mørkhåret
      • en høy og mørk kjekkas
    • selvsikker og pågående
      • hun er høy og mørk på likestillingens vegne
  • høy på pæra
    overlegen
  • høye skuldre
    det å være anspent og stresset
    • de har høye skuldre før opprykkskampen;
    • hun går med høye skuldre og er bekymret
  • høyere makter
    guddommelige makter
    • tro på høyere makter
  • høyere utdanning
    utdanning ut over videregående skole
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • høyt under taket
    • med stor avstand fra gulv til tak
      • det er høyt under taket i atelieret
    • preget av toleranse
      • det skal være høyt under taket i dette partiet
  • i høy grad
    på alle måter
    • krisen påvirker i høy grad markedet
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide
  • sette noe/noen høyt
    sette pris på noe eller noen;
    verdsette
    • vi setter idealene våre høyt;
    • han setter vennen høyt
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent
Artikkelside

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

mellomnorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som vart talt og skrive i Noreg i seinmiddelalderen, i tida frå rundt 1350 til 1525
Artikkelside

mellomnorsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • i mellomnorsk tid
Artikkelside

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda, jamfør norrønt tendra og, gammaldansk tændæ; samanheng med tandre (2 og tunder

Tyding og bruk

  1. få (noko) til å brenne;
    Døme
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne opp i, på peisen;
    • tenne på eit hus
  2. skru på (elektrisk) lys
    Døme
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa
  3. få (ein sprengladning) til å gå av
  4. om eksplosjonsmotor: starte
  5. fate eld, fengje
    Døme
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd, inspirere
    Døme
    • ei bok som tenner – vekkjer levande interesse;
    • talaren tende tilhøyrarane
    • få til å loge opp;
      vekkje til live
      • tenne ei von
    • bli oppglødd
      • tenne på ein idé;
      • tenne erotisk
Artikkelside

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lågtysk; frå italiensk stivale

Tyding og bruk

  1. høgt fottøy (som minst når over okla)
    Døme
    • eit par støvlar;
    • gå i støvlar og regnklede;
    • eitt-to, eitt-to, ein støvel og ein sko
  2. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlane
    dengje kraftig;
    sigre fullstendig over
  • vere på støvlane/ein støvel
    vere lett rusa
Artikkelside

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Tyding og bruk

  1. opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
    Døme
    • vi gjekk gjennom porten til gravlunden
  2. Døme
    • inngang i porten
  3. stenge for portopning;
    Døme
    • porten står på vidt gap;
    • skipet har port akter
  4. to stenger som markerer kor ei slalåmløype går;

Faste uttrykk

  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside

mang ein

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr og III ein

Tyding og bruk

  1. ei(n) eller eitt av fleire
    Døme
    • det hende mang ein gong;
    • mang ein dag;
    • vi har hatt mang ei triveleg stund;
    • han har teke mangt eit tungt tak
  2. i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
    Døme
    • mangt og mykje;
    • mangt anna;
    • ha mangt å lære
  3. i fleirtal: talrike, atskillege, ikkje så få
    Døme
    • mange gonger, år;
    • mange andre
    • mykje (1
      • mange pengar;
      • mange takk!
    • substantiv:
      • vi vart mange til bords
Artikkelside

krage 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. laus eller fastsydd kant på klesplagg rundt halsen
  2. Døme
    • stå på preikestolen i kappe og krage
  3. noko som liknar på ein krage (1, 1);

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    ta (nokon) i nakken, irettesetje
Artikkelside

jakke

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk jakka, gjennom lågtysk; frå fransk jaque ‘stutt trøye til å trekkje over eit panser’

Tyding og bruk

langerma klesplagg til overkroppen, med lukking på framsida, til å ha utanpå skjorte, bluse eller genser
Døme
  • gå i bukse og jakke;
  • ho hadde på seg ei raud jakke

Faste uttrykk

  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • førebu seg på å ta eit krafttak
Artikkelside

høg 1

adjektiv

Opphav

norrønt hár, av mellomnorsk høg; påverknad frå austnordisk

Tyding og bruk

  1. som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning);
    som har stor høgd (1)
    Døme
    • eit høgt hus;
    • høge bølgjer;
    • ho er ca. 1,70 m høg;
    • han er høgare enn broren;
    • verdas høgaste fjell
    • brukt som adverb
      • hoppe høgt i vêret
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller rekna frå eit visst nivå)
    Døme
    • eit høgt punkt
    • brukt som adverb
      • sveve høgt til vêrs;
      • sola står høgt på himmelen;
      • kor høgt ligg vatnet?
      • høgt oppe på veggen;
      • stå høgt på prioriteringslista
  3. som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala;
    som kan teljast eller nemnast med stort tal
    Døme
    • høge prisar;
    • nå ein høg alder;
    • ha høg feber;
    • stille høge krav;
    • ha høg kvalitet;
    • selje til høgaste pris;
    • eit høgt tal
    • brukt som adverb
      • ein høgt utvikla teknikk;
      • stå høgt hos nokon;
      • elske nokon høgt
  4. om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen;
    Døme
    • ein høg tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Døme
    • høg musikk;
    • lese med høg røyst
    • brukt som adverb
      • lese høgt;
      • tal høgare!
  6. med rang eller posisjon over andre
    Døme
    • vere høg på det;
    • ha høg rang;
    • få eit høgt verv i ein organisasjon;
    • ha høgare interesser
  7. rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
    Døme
    • vere høg på hasj

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • ha høge tankar om noko/nokon
    tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
    • eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv;
    • dei har høge tankar om finanssektoren
  • høg og låg
    folk frå forskjellige sosiale lag
    • eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
  • høg og mørk
    • høgvaksen og mørkhåra
      • ein høg og mørk kjekkas
    • sjølvsikker og pågåande
      • det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
  • høg på pæra
    overlegen, sjølvsikker
  • høgare makter
    guddomlege, overjordiske makter
  • høgare utdanning
    utdanning utover vidaregåande skule
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • høgt og lågt
    overalt
    • ho leita høgt og lågt etter boka
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • høgt under taket
    • med stor avstand frå golv til tak
      • det er høgt under taket i matsalen
    • prega av toleranse
      • i dette miljøet er det høgt under taket
  • i høg grad
    på alle måtar
    • gjendikting er dikting i høg grad
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • på høg tid
    i siste liten;
    på tide
  • setje noko/nokon høgt
    setje pris på noko eller nokon;
    verdsetje
    • dette er verdiar som han set svært høgt;
    • ho sette mor og far høgt
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside

hjørne, hyrne 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna f og mellomnorsk hyrni n; av horn

Tyding og bruk

  1. stad der to linjer eller flater møtest;
    vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
    Døme
    • kvadrat med fire hjørne;
    • møtast på hjørnet
  2. krok (i rom), krå
    Døme
    • sitje i eit hjørne
  3. Døme
    • Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
  4. vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
    Døme
    • politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne;
    • han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten;
    • eigarane var pressa inn i eit hjørne
  5. Døme
    • vere i det vanskelege hjørnet;
    • vere i det vrange hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nære ved å hende
    • avtale om produksjon er like om hjørnet
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
Side 1 av 5