Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1432 treff
Bokmålsordboka
699
oppslagsord
måte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
maten
;
jamfør
måte
(
1
I)
Betydning og bruk
måle ut, jevne til
eller
sette sammen så det blir høvelig
;
tilpasse
,
prøve
(
2
II
, 1)
Eksempel
måte
til noe
passe
(
4
IV)
Eksempel
skoen
måter
ikke til meg
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
máti
;
fra
lavtysk
mate
‘mål’
Betydning og bruk
vis
(
1
I)
som noe foregår på
;
framgangsmåte
Eksempel
på beste måte
;
kan du gjøre det på en slik
måte
at ingen blir støtt?
jeg liker ikke hennes
måte
å være på
;
det er ingen annen
måte
;
kan du si det på en enklere
måte
?
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
betalingsmåte
levemåte
uttrykksmåte
høvelig mengde
eller
grad
;
måtehold
Eksempel
drikke med
måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
bedriften er etter måten liten
;
det står etter
måten
bra til med henne
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i like måte
brukt som svar på hilsning
i så måte
når det gjelder dette
i så måte er ikke du stort bedre
mål og måte
måtehold
alt med mål og måte
;
hans selvfølelse er uten mål og måte
passe måten
ikke overdrive
hun er glad i vin, men må passe måten
på en måte
i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
han følte at han sviktet på en måte
på ingen måte
slett ikke
være måte på
være innenfor rimelige grenser
det får da være måte på!
det er ikke
måte
på som de klager
Artikkelside
spille
3
III
,
spelle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
spelen, spillen
Betydning og bruk
blinke
(
2
II
, 1)
,
glitre
(1)
,
funkle
Eksempel
sola spilte i snøkrystallene
drive med eller delta i ball-
eller
kulespill
Eksempel
spille fotball
;
de spilte mot et utenlandsk lag
delta i spill med kort, terninger eller lignende
Eksempel
spille bridge
satse penger
;
vedde
Eksempel
spille på travbanen
;
ha noen kroner å spille for
frambringe musikk
Eksempel
spille
en sonate
;
spille plater
;
spille på fiolin
;
spille i korps
om fugl: frambringe paringslyd
Eksempel
århanen
spiller
oppe i åsen
utføre en teaterrolle, filmrolle eller lignende
;
oppføre
Eksempel
spille revy
;
spille en rolle godt
;
teateret
spiller
nå Peer Gynt
agere
(1)
Eksempel
spille
idiot
Faste uttrykk
spille ballen over til
overlate neste trekk til
staten spiller her ballen over til kommunene
spille en rolle
ha en betydning
;
påvirke
landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred
;
det spilte ingen rolle om hun trodde på ham
spille et høyt spill
ta en stor sjanse
spille fallitt
mislykkes
prosjektet har spilt fallitt
spille for galleriet
appellere bevisst til massen
eller
publikum på en lettvint måte
spille inn
ta opp, lage (en film eller lignende)
spille inn en plate
gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller lignende)
filmen har spilt inn store summer
ha noe å si
beløpets størrelse vil spille inn
;
andre hensyn kan spille inn
;
økonomiske forhold vil spille inn
spille med
være delaktig i
;
ha innvirkning på
spille med i et nettverk
;
politikerne må spille med
spille med åpne kort
ikke skjule noe
spille noen et puss
lure eller narre noen
spille noen ut over sidelinja
sette noen ut av spill
;
gjøre noen maktesløs
spille opp
begynne spillet
spille opp til dans
spille på lag
samarbeide
spille på mange strenger
være allsidig
spille på noe
utnytte noe
regissøren spiller bevisst på våre forventninger
spille sine kort godt
utnytte mulighetene på beste måte
spille ut
ha utspillet
spille ut mot
sette opp mot (hverandre)
Artikkelside
hel
1
I
,
heil
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heill
Betydning og bruk
ikke i stykker
;
uskadd, i stand
Eksempel
koppen er hel
;
buksa er like
hel
;
strømpene er
hele
;
det var ikke et
helt
egg igjen i kartongen
av samme materiale
;
ublandet
Eksempel
en genser i
hel
ull
i sin fulle størrelse
;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
et
helt
brød
;
en
hel
time
;
utslette en
hel
by
;
steke fisken
hel
;
fortelle den
hele
og fulle sannhet
brukt som
substantiv
:
to halve er en
hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
det er en
hel
evighet siden
;
en
hel
hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
det var
hele
40 stykker av dem
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
helt
sikkert
;
begynne
helt
forfra
;
bilen er
helt
ny
;
jeg er
helt
utkjørt
;
vente seg noe
helt
annet
;
temperaturen var
helt
nede i –30 °C
Faste uttrykk
det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(4)
person eller produkt
hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør
eller
vindu
hele tall
tall som ikke er brøker
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut
,
fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
på mange måter
;
stort sett
;
i det store og hele
det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
i nektende uttrykk: på noen måte
hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside
ingen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
engi, enginn
Betydning og bruk
ikke noe eller noen
;
ikke en
Eksempel
de kom
ingen
vei
;
intet unntak er tillatt
;
ingen
biler var å se
;
det har jeg
ingen
mening om
brukt som substantiv:
ingen
hadde gjort dette før
Faste uttrykk
ingen nevnt, ingen glemt
vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
ingen ringere enn
selveste
på gjestelista stod ingen ringere enn dronningen
ingen ting
ikke noe
;
ingenting
(
2
II)
jeg vet ingen verdens ting
;
dette er bedre enn ingen ting
intet mindre enn
brukt for å framheve noe
dette er intet mindre enn imponerende
på ingen måte
slett ikke
Artikkelside
stammespråk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
språk brukt i en
stamme
(
1
I
, 3)
måte å snakke på, ord og uttrykk spesielt for en gruppe
;
sjargong
Artikkelside
tenkesett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måte å tenke på
;
tenkemåte
,
tankesett
Artikkelside
term
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
;
av
latin
terminus
‘grense’
Betydning og bruk
ord
eller
uttrykk som har en fast avgrenset betydning og er knyttet til et bestemt emne
eller
fagområde
;
fagord
,
faguttrykk
,
fagterm
Eksempel
en teknisk term
;
i økonomiske termer
i ubestemt flertall: måte å uttrykke noe på
;
ordelag
,
vending
(4)
Eksempel
uttale seg i generelle termer
Artikkelside
tenning
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å tenne eller bli tent
Eksempel
tenning av lyktestolper
mekanisme til å starte en motor med
Eksempel
slå av
tenningen
nøkkelhull eller knapp som styrer
tenning
(2)
Eksempel
sette nøkkelen i tenningen
måte å få en sprengladning til å detonere på
;
tennmekanisme
Eksempel
elektrisk tenning
det å være følelsesmessig oppildnet
;
oppøsing
Eksempel
ha full tenning
;
stemningen skapte erotisk tenning
Faste uttrykk
få tenning
bli oppglødd
han fikk full tenning av forslaget
bli sterkt tiltrukket av noe eller noen
han fikk tenning av de erotiske drømmene
Artikkelside
tenkemåte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måte å tenke på
;
syn
(8)
,
oppfatning
(2)
,
holdning
(2)
Artikkelside
Nynorskordboka
733
oppslagsord
måte
3
III
måta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
maten
;
jamfør
måte
(
1
I)
Tyding og bruk
måle ut, jamne til
eller
setje saman så det blir høveleg
;
tilpasse
,
prøve
(
2
II
, 1)
Døme
måte i hop noko
;
måte på seg nye klede
høve
(
2
II
, 1)
,
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skoen måtar ikkje åt meg
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
máti
;
av
lågtysk
mate
‘mål’
Tyding og bruk
vis
(
1
I)
som noko føregår på
;
framgangsmåte
Døme
prøve seg fram på alle måtar
;
gjere noko på sin eigen måte
;
eit skikkeleg menneske på alle måtar
;
dette er hans måte å vere på
;
det finst ingen annan måte
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
gamlemåte
levemåte
seiemåte
høveleg mengd
eller
grad
;
måtehold
Døme
drikke med måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i like måte
brukt som svar på helsing
i så måte
når det gjeld dette
i så måte er ikkje du stort betre
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
passe måten
ikkje overdrive
han visste ikkje å passe måten under måltidet
på ein måte
i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
det er synd i dei på ein måte
på ingen måte
slett ikkje
utor måten
over alle grenser
;
umåteleg
vere måte på
vere innanfor rimelege grenser
det får da vere måte på!
det er ikkje måte på kor dei klagar
Artikkelside
måta
,
måte
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
måte
(
3
III)
Tyding og bruk
høveleg
,
passeleg
,
lagom
(1)
Døme
kome i
måta
tid
brukt som adverb:
måta
stor
Artikkelside
lyttaroppleving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å oppleve noko (på ein viss måte) som
lyttar
Døme
skape gode lyttaropplevingar
Artikkelside
heil
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heill
Tyding og bruk
ikkje sund
;
uskadd, i stand
Døme
buksa er heil
;
egget er like heilt
;
vindauga er heile
av same materialet
;
ublanda, usamansett
Døme
heil ull
i full storleik
;
udelt, uredusert, fullstendig
Døme
eit heilt brød
;
han har det heile og fulle ansvaret for krisa
brukt som
substantiv
to halve er ein heil
svær, stor, dugeleg
Døme
ei heil mengd
ikkje mindre enn
Døme
heimturen tok heile 15 timar
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Døme
det er heilt sikkert
;
eg er heilt utsliten
;
dette er heilt etter min smak
;
temperaturen var heilt nede i –39 °C
Faste uttrykk
det heile
alt i hop
ha overoppsyn med det heile
ein heil del
nokså mykje eller mange
fullt og heilt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
stille seg fullt og heilt bak leiaren
heil ved
massivt tre
ei list av heil ved
heilstøypt
(2)
,
solid
(4)
person eller produkt
slike folk er heil ved
heil vegg
vegg utan dør eller vindauge
heile tal
tal som ikkje er brøkar
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
heilt ut
fullt ut
,
fullt og heilt
teateret er heilt ut finansiert av staten
i det heile teke
på mange måtar
;
stort sett
;
i det store og heile
eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
i nektande uttrykk: på nokon måte
eg angrar ikkje i det heile teke
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside
ingen
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
engi, enginn
Tyding og bruk
ikkje noko eller nokon
;
ikkje ein
Døme
han kom ingen veg
;
det er inga sak
;
ingen av dei kom
;
inkje problem er for stort
;
ho hadde ingen stader å vere
brukt som substantiv:
ingen hadde gjort det før
;
som om inkje var hendt
Faste uttrykk
gjere om inkje
oppheve
;
nullstille
vedtaket vart gjort om inkje
gjere til inkjes
øydeleggje, oppheve
ikkje for inkje
med god grunn
;
ikkje for ingenting
det var ikkje for inkje han kvidde seg
ingen nemnd, ingen gløymd
vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
ingen ting
ikkje noko
;
ingenting
(
2
II)
ho visste ingen ting
om inkje
over styr
det gjekk om inkje
på ingen måte
slett ikkje
Artikkelside
stammespråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
språk brukt av ei
stamme
(
1
I
, 3)
måte å snakke på, ord og uttrykk spesielt for ei gruppe
;
sjargong
Døme
avdelinga hadde sitt eige stammespråk
Artikkelside
term
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
av
latin
terminus
‘grense’
Tyding og bruk
ord
eller
uttrykk som har ei fast avgrensa tyding og er knytt til eit visst emne
eller
fagområde
;
fagord
,
faguttrykk
,
nemning
Døme
ein biologisk term
;
i økonomiske termar
omgrep som går inn i ei slutning
i ubunden fleirtal: måte å uttrykkje noko på
;
ordelag
,
vending
(4)
Døme
seie noko i absolutte termar
Artikkelside
tenning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å tenne
eller
bli tend
Døme
tenning av stearinlys
mekanisme til å starte ein motor med
Døme
slå av tenninga
nøkkelhol eller knapp som styrer
tenning
(2)
Døme
setje nøkkelen i tenninga
måte å få ein ladning til å detonere på
Døme
elektrisk tenning
det å vere kjenslemessig øst opp
;
oppøsing
,
oppegging
Døme
ha full tenning
;
euforien gav erotisk tenning
Faste uttrykk
få tenning
bli oppglødd
få full tenning av ei løfterik tale
bli sterkt tiltrekt av noko eller nokon
ho fekk tenning av fantasiane
Artikkelside
tenkjesett
,
tenkesett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte å tenkje på
;
tenkjemåte
,
tankesett
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 74
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100