Nynorskordboka
vending
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vending | vendinga | vendingar | vendingane |
Tyding og bruk
- det å vende (3, 2);
Døme
- gjere ei vending mot veggen;
- finte ut nokon med ei kjapp vending
Døme
- gå fleire vendingar etter vatn;
- ta lasset i to vendingar
- måte å seie noko på
Døme
- kunne mange gamle ord og vendingar;
- uttale seg i positive vendingar
- sak, oppgåve, gjeremål
Døme
- det blir mi vending
Faste uttrykk
- ei ståande vendingeit fast uttrykk
- i vendingai tankegangen eller måten å gjere noko på
- vere snøgg i vendinga;
- i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga