Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
65 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
live
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
liv
Faste uttrykk
live opp
muntre eller kvikke opp
hun
liver
opp i flokken
;
det
liver
opp med litt farger på kjøkkenet
Artikkelside
live
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlífa
;
jamfør
livd
Betydning og bruk
gi ly
;
beskytte
Artikkelside
live
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
laiv
Opphav
fra
engelsk
‘levende’
Betydning og bruk
som framføres foran publikum
Eksempel
en live opptreden
om radio- eller tv-sending: som sendes direkte
Eksempel
være til stede i studio under live sending
brukt som adverb:
NRK sender konserten live
Artikkelside
liveplate
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plate
(3)
som er spilt inn
live
(
1
I
, 1)
;
livealbum
Artikkelside
i levende live
Betydning og bruk
Se:
levende
,
liv
i levende tilstand
Eksempel
jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
i virkeligheten
Eksempel
de fikk se løver i levende live
Artikkelside
tenne
verb
Vis bøyning
Opphav
mellomnorsk
tenda
;
jamfør
norrønt
tendra
Betydning og bruk
få noe til å brenne
Eksempel
tenne
bål
;
tenne
en fyrstikk
;
tenne
fyr på noe
;
hun tente seg en sigarett
skru på elektrisk lys
Eksempel
tenne
en fyrlykt
;
tenne
taklampa
;
gatelysene tennes kl 19
få en sprengladning til å gå av
Eksempel
tenne fyrverkeri
;
tenne en bombe
aktivere
tenning
(2)
Eksempel
motoren tente på første forsøk
gjøre oppglødd og engasjert
Eksempel
la seg tenne av ideen
bli eller gjøre seksuelt opphisset
Eksempel
kjærtegnene tente ham
;
de tente hverandre umiddelbart
vekke til live
Eksempel
tenne gnisten i laget
;
budskapet tente et håp i øynene deres
Faste uttrykk
tenne opp
lage ild
tenne opp i peisen
tenne på
starte brann
kirken ble forsøkt tent på
bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
tenne på muskuløse kropper
;
sjefen tente på ideen
tenne på alle pluggene
bli eitrende sint
Artikkelside
livs levende
Betydning og bruk
tydelig i live
;
lys levende
;
Se:
liv
Artikkelside
mer død enn levende
Betydning og bruk
bare så vidt i live
;
Se:
levende
Eksempel
da jeg var på det sykeste, følte jeg meg mer død enn levende
Artikkelside
i live
Betydning og bruk
levende, virksom, i funksjon
;
Se:
liv
Eksempel
holde seg i live
;
de ble funnet i live
Artikkelside
til live
Betydning og bruk
til en aktiv og levende tilstand
;
Se:
liv
Eksempel
vekke drømmen til live
;
vulkanen har våknet til live
;
en idé kommer til live
Artikkelside
Nynorskordboka
34
oppslagsord
live
3
III
liva
verb
Vis bøying
Opphav
av
liv
Faste uttrykk
live opp
friske eller muntre opp
ho livar opp i flokken
;
det livar opp med litt fargar på kjøkenet
Artikkelside
live
4
IV
liva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlífa
Tyding og bruk
gje livd
;
verne
Døme
det liver for vinden
;
på fjellet er det ingen ting som liver
spare (på)
;
skåne
Døme
live på maten
;
live seg
;
live auga
Artikkelside
live
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
live
(
4
IV)
Tyding og bruk
(noko som gjev) livd
Artikkelside
live
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
laiv
Opphav
frå
engelsk
‘levande’
Tyding og bruk
som blir framført framfor publikum
Døme
vere til stades på ei live framsyning
om radio- eller tv-sending: som blir send direkte
Døme
sjå på ein live konsert på tv
brukt som adverb:
NRK sender konserten live
Artikkelside
daud
,
død
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauðr
Tyding og bruk
ikkje lenger i live,
avliden
(1)
Døme
ho er død no
;
død
eller levande
;
bli erklært død
;
ein daud fisk
;
daude fluger i vinduskarmen
;
daude planter
brukt som substantiv:
følgje den døde til grava
;
stå opp frå dei døde
som framstår livlaus
Døme
bleike og daude augo
;
snakke med ei daud røyst
som har lite ferdsel, liv eller verksemd
;
aud
Døme
staden verkar daud
;
her er det heilt daudt
som ikkje blir brukt meir
;
utdøydd
,
gløymd
(
2
II)
Døme
latin er eit daudt språk
;
denne tradisjonen har vore daud lenge
som ikkje fungerer meir
;
defekt
(
2
II)
,
sund
(
2
II)
Døme
motoren er daud
;
telefonen min er heilt daud
som ikkje er relevant eller aktuell lenger
Døme
bluesen er ikkje daud
;
saka er heilt daud
som kjennest slapp
;
kraftlaus
,
tam
;
tung
,
slapp
Døme
daud i kroppen
;
ein daud fot
i ro
;
still
(
2
II)
,
urørleg
(1)
Døme
sjøen låg daud og still
;
det er daudt i vêret
;
ballen låg daud
;
eit daudt publikum
som er ugyldig
;
som ikkje tel (med)
Døme
eit daudt kast
;
eit daudt hopp
Faste uttrykk
daud og gravlagd
avliden og lagd i jorda
keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
i overført tyding:
avslutta
og
gløymd
(
2
II)
stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
daud som ei sild
heilt livlaus
;
steindaud
liggje daud som ei sild
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
daudt prosjekt
noko som er nyttelaust,
fåfengd
(
2
II)
;
fånytte
å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside
livealbum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
album
(2)
som er spela inn
live
(
2
II
, 1)
;
til skilnad frå
studioalbum
Artikkelside
liveplate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plate
(3)
som er spelt inn
live
(
2
II
, 1)
;
livealbum
Artikkelside
tenne
1
I
tenna
verb
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
tenda
;
jamfør
norrønt
tendra
Tyding og bruk
få noko til å brenne
;
kveikje
,
tendre
(
1
I)
Døme
tenne bål
;
tenne ei fyrstikk
;
tenne seg ein sigarett
skru på elektrisk lys
Døme
tenne ei fyrlykt
;
tenne taklampa
;
tenne blinklyset i rundkjøringar
få ein sprengladning til å gå av
Døme
tenne fyrverkeri
;
tenne ei bombe
aktivere
tenning
(2)
Døme
motoren tende på første forsøk
fate eld, fengje
Døme
det tende i flishaugen
gjere oppglødd
;
inspirere
Døme
talaren tende tilhøyrarane
bli eller gjere seksuelt lysten
Døme
tanken tende ho
;
dei tende kvarandre med ein gong
få til å loge opp
;
vekkje til live
Døme
tenne ei von
;
tenne gneisten i partiet
Faste uttrykk
tenne opp
lage eld
tenne opp i peisen
tenne på
starte brann
nokon prøvde å tenne på huset
bli oppglødd
;
kjenne seg tiltrekt av
tenne på utstrålinga til nokon
;
sjefen tende på ideen
tenne på alle pluggane
bli eitrande sinna
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
spare
spara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spara
Tyding og bruk
leggje til side
;
ikkje bruke
Døme
spare 500 kr i månaden
;
spare den nye kjolen til jul
bruke mindre
Døme
du sparer pengar på å nytte tilboda
;
spare plass
;
spare tid
;
spare på kreftene
la vere å gjere
Døme
spar deg bryet
bruke så lite som råd
Døme
spare og spinke
frita
,
live
(
4
IV)
,
skåne
Døme
spare noko for noko
;
dei brutale soldatane sparte ingen i landsbyen
;
han sparer seg aldri i arbeidet
Faste uttrykk
ikkje spare på
vere raus
spare inn
tene inn, vinne inn
spare opp
leggje seg opp eller samle
spare saman
leggje eller samle seg opp
spare ut
skjere ut, lage opning
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100