Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
87 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
kvass
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
russisk
Betydning og bruk
syrlig, gjæret drikk som ligner mørkt øl
Artikkelside
kvass
2
II
,
hvass
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hvass
Betydning og bruk
med skarp kant eller spiss
Eksempel
en
kvass
øks
;
et kvast knivblad
;
et dyr med kvasse tenner
;
et vilt landskap med kvasse tinder
om vind, luft eller lyd: skarp, hard
;
bitende
;
gjennomtrengende
Eksempel
sette i et kvast skrik
brukt som
adverb
det blåste kvast
streng, brysk
Eksempel
sende noen et kvast øyekast
brukt som
adverb
nei, sa hun kvast
skarp og oppvakt
;
kritisk
Eksempel
kvasse hoder
;
være kvass i replikken
voldsom, heftig
Eksempel
en
kvass
strid
Faste uttrykk
en kvass penn
en kritisk og god uttrykksmåte
Artikkelside
en kvass penn
Betydning og bruk
en kritisk og god uttrykksmåte
;
Se:
kvass
Artikkelside
spiss
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som har
odd
(1)
eller
spiss
(
1
I
, 1)
;
som smalner mot enden
;
kvass
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
spiss
blyant
;
spisse fjell
;
ha
spiss
nese
som har skarpe, markerte trekk
Eksempel
et
spisst
ansikt
om kommunikasjon: skarp og avvisende
;
spydig, spotsk
Eksempel
han gav henne et
spisst
svar
brukt som
adverb
:
smile
spisst
Faste uttrykk
ha spisse albuer
komme seg fram
;
være frekk og pågående
;
gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
spiss vinkel
vinkel under 90°
i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot
dødlinja
på siden av målet
skyte ballen fra spiss vinkel
Artikkelside
spiss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
skarp, kvass ende
;
brodd
(1)
,
odd
(1)
Eksempel
spissen på pila
som etterledd i ord som
nålespiss
pilspiss
sprøytespiss
fremste del av noe
Eksempel
gå i
spissen
av 17. mai-toget
person som utmerker seg
;
leder
(1)
Eksempel
spissene
innenfor arbeiderbevegelsen
i fotball:
angrepsspiller
som hovedsakelig spiller i fremste rekke i laget
Eksempel
den beste spissen på laget
;
hun spilte spiss for Brann
skjerpende smakstilsetning
Eksempel
maten var god, men manglet den lille ekstra spissen
Faste uttrykk
i spissen for
i ledelsen av
;
i brodden for
stå i spissen for protestene
sette en spiss på
gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
sette på spissen
drive til ytterste konsekvens
;
framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skarpr
Betydning og bruk
som skjærer godt
;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
en
skarp
kniv
;
skarpe
klør
;
en
skarp
fjellrygg
spiss, brå
Eksempel
en
skarp
vinkel
;
skarpe
svinger
klar og tydelig
;
markert
Eksempel
skarpe
ansiktstrekk
;
et
skarpt
fotografi
;
trekke en
skarp
grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende
;
gjennomtrengende
;
blendende, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Eksempel
skarp
vårluft
;
en ost med
skarp
lukt
;
snakke med
skarp
stemme
;
skarpt
lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Eksempel
flate jorder med
skarp
jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart
;
god
Eksempel
ha
skarpt
syn
;
ha et
skarpt
øre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Eksempel
hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs
;
kvass
(
2
II
, 5)
Eksempel
få skarp kritikk
;
gi en
skarp
irettesettelse
;
være under
skarp
bevoktning
;
det var
skarp
konkurranse mellom dem
brukt som
adverb
:
se
skarpt
på noen
som har prosjektil
Eksempel
skarpe
skudd
brukt
som substantiv
:
skyte med
skarpt
rask, hurtig
Eksempel
en
skarp
seilas
;
det gikk i
skarpt
trav
Faste uttrykk
en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det
skarpt
til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside
kvesse
,
hvesse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hvessa
;
av
kvass
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre kvass
;
skjerpe
(
1
I
, 1)
,
slipe
(1)
;
spisse
(1)
Eksempel
kvesse
kniven
Faste uttrykk
kvesse klørne
gjøre seg klar til angrep eller framstøt
partiet kvesser klørne foran valgkampen
kvesse pennen
gå i gang med å skrive noe
kvesse seg til
bli spennende eller alvorlig
Artikkelside
klo
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kló
Betydning og bruk
kvass hylseformet tånegl hos krypdyr, fugler og mange pattedyr
Eksempel
ha lange klør
;
katten kvesser klørne sine
;
hauken satte klørne i byttet
sakslignende gripe- og fangstredskap hos hummer, krabbe og kreps
Eksempel
en hummer med svære klør
redskap som ligner en
klo
(1)
Eksempel
kloa på ankeret
i overført betydning: ubehagelig følelse
Eksempel
kjenne en klo i magen
;
få en kald klo i brystet
rev
(
2
II)
i
råseil
Eksempel
ha flere klør i seilet
Faste uttrykk
falle/komme i klørne på
komme i noens makt
falle i klørne på fienden
;
unngå å komme i klørne på svindlere
få/slå kloa i
få tak i
slå kloa i den siste sjokoladebiten
;
politiet fikk kloa i skurkene
klippe klørne på
gjøre uskadelig
argumentet klippet klørne på motdebattanten
kvesse klørne
gjøre seg klar til angrep eller framstøt
partiet kvesser klørne foran valgkampen
med nebb og klør
med alle midler en har til rådighet
kjempe med nebb og klør for å få sin rett
vise klør
vise at en er klar til å bite fra seg
iblant blir en nødt til å vise klør
Artikkelside
hissig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
hitzig
, av
Hitze
‘hete’
Betydning og bruk
oppsatt på
;
ivrig
Eksempel
hissig
til å arbeide
;
være
hissig
på å bli ferdig
;
myggen ble ennå hissigere
;
et nytt og hissig virus har slått til
bråsint, oppfarende
Eksempel
være
hissig
av seg
;
høre
hissige
stemmer
;
han ble
hissig
og skjelte oss ut
;
det endte i en hissig debatt
om kamp:
kvass
(
2
II
, 2)
,
hard
(2)
Eksempel
en
hissig
kamp
om sår, byll og lignende: rød og betent
Faste uttrykk
hissig på grøten
ivrig etter å oppnå noe
;
pågående, motivert
Artikkelside
tagg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kvass ende
;
pigg, spiss
;
takk
(
2
II)
,
tann
(2)
Eksempel
en busk med
tagger
;
taggene på tannhjulene
;
et gevir med fem tagger
smalt framspring (langs en kant)
Eksempel
taggene
på et frimerke
brukt som etterledd i betegnelse for strid person
;
jamfør
sinnatagg
Artikkelside
Nynorskordboka
65
oppslagsord
kvass
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
russisk
Tyding og bruk
syrleg, gjæra drikk som liknar mørkt øl
Artikkelside
kvass
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvass
Tyding og bruk
med skarp kant eller spiss
Døme
ei kvass øks
;
eit kvast isflak
;
måren har krumme, kvasse klør
;
vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
om vind, luft eller lyd: skarp, hard
;
bitande
;
gjennomtrengjande
Døme
kvass vind på fjorden
;
svare med høg og kvass stemme
brukt som
adverb
det stormar kvast
;
skrike kvast og skjerande
streng, morsk
Døme
vere kvass i talemåten
brukt som
adverb
sjå kvast på nokon
skarp og oppvakt
;
kritisk
Døme
kvasse hovud
;
vere kvass i kritikken
kraftig, sterk
Døme
ein kvass strid
Faste uttrykk
ein kvass penn
ein kritisk og god uttrykksmåte
Artikkelside
egg
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
egg
;
same opphav som
tysk
Ecke
‘kant, hjørne’
Tyding og bruk
kvesst kant på skjere-, hogg- og stikkreiskap
Døme
skjerande verktøy må ha kvass egg
som etterledd i ord som
knivsegg
øksegg
kvass fjellrygg
;
øvre kant av ein fjellkam
lang rygg i havbotnen
;
ytterkant av ein banke
Døme
fiske på egga
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon
;
stinge
Døme
stikke kniven i nokon
;
stikke nokon ned
;
stikke hol på noko
;
stikke spaden i jorda
;
stikke seg på ei nål
;
ho stikk han i ryggen med ein dolk
;
myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
det stakk i tanna
føre, røre
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke noko til sides
;
stikke nasen ut av vindauget
;
ho stikk papira i veska
;
han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette
;
dra, fare
Døme
stikke bort i butikken etter noko
;
kome stikkande
;
røyskatten stakk inn i muren
rage
(
1
I
, 1)
Døme
i New York stikk skyskraparar til vêrs
i ballspel: råke med ballen
Døme
ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
stikke tiaren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko)
stikke djupt
nå langt ned
båten stikk nokså djupt
ha god forankring
medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke opp
kome fram
staurane stakk opp av snøen
;
paraplyen stakk opp av veska
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna
;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut
;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
kome fram
;
bli synleg
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke ut ein veg
Artikkelside
stift
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
stiv
Tyding og bruk
liten, kvass nagle (av metall)
Døme
feste golvlista med stiftar
som etterledd i ord som
teiknestift
metalltråd bøygd i rette vinklar til ha i ein
stiftemaskin
lang og smal (oftast sylindrisk) reiskap
som etterledd i ord som
fargestift
leppestift
nål i
pickup
(2)
på platespelar
Døme
senke stiften ned til vinylplata
Faste uttrykk
slå stiften
setje hendene i underlaget, kaste seg over hovudet og kome ned på føtene
Artikkelside
stegl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stagl
Tyding og bruk
kvass stong i straffereiskapen
stegl og hjul
Faste uttrykk
stegl og hjul
om eldre forhold: straffereiskap i form av eit hjul som ligg vassrett på ei kvass stong som
radbrekte
og avretta forbrytarar vart lagde på
bli lagd på stegl og hjul
Artikkelside
spiss
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som har
odd
(1)
eller
spiss
(
1
I
, 1)
;
som smalnar mot enden
;
kvass
(
2
II
, 1)
Døme
ein spiss blyant
;
spisse fjell
;
ha spiss nase
som har skarpe, markerte drag
Døme
eit spist andlet
om kommunikasjon: skarp og avvisande
;
hånleg, spotsk, spydig
Døme
eit spist svar
brukt som
adverb
:
smile spist
Faste uttrykk
ha spisse olbogar
kome seg fram
;
vere frekk og pågåande
;
gjere karriere utan å ta omsyn til andre
spiss vinkel
vinkel under 90°
i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot
dødlinja
på sida av målet
skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside
spiss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
kvass, skarp ende
;
brodd
(1)
,
odd
(1)
Døme
ei nål endar i ein spiss
som etterledd i ord som
knivspiss
nålespiss
pilspiss
fremste delen av noko
Døme
gå i spissen av 17. mai-toget
person som merkjer seg ut
;
leiar
(1)
Døme
spissane i fagrørsla
i fotball:
angrepsspelar
i fremste lagdelen
Døme
spele spiss
;
eit lag har til vanleg ein eller to spissar
skjerpande smakstilsetjing
Døme
setje ein spiss på sausen med litt raudvin
Faste uttrykk
i spissen for
i leiinga av
;
i brodden for
stå i spissen for arbeidet
;
gå i spissen for å samle inn pengar
setje ein spiss på
gjere ekstra godt
;
auke verknaden av
turistane tykte vêret sette ein spiss på opplevinga
setje på spissen
presse til det ytste
;
framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon
partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen
Artikkelside
spikar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
spik
Tyding og bruk
kvass metalstift med
hovud
(4)
Døme
slå i ein spikar
;
tynn som ein spikar
Faste uttrykk
full spikar
full gass
no blir det full spikar med trening
koke suppe på ein spikar
gjere mykje ut av lite
spikaren i kista
noko som får noko til å få ein ende
straumkostnadene vart spikaren i kista
;
ordføraren sette spikaren i kista for prosjektet
treffe spikaren på hovudet
finne det rette ordlaget
;
gje ein høveleg karakteristikk
;
seie noko slåande
tynn som ein spikar
svært tynn
ho held seg tynn som ein spikar
Artikkelside
skrape
2
II
skrapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrapa
Tyding og bruk
skave eller gjere reint med ein kvass reiskap
;
jamfør
skrapa
Døme
skrape måling av veggen
;
skrap gulrøtene før du raspar dei
;
dei skrapa gryta
;
dei måtte skrape is av bilrutene
rispe
(
3
III
, 1)
,
skrubbe
(
2
II
, 2)
Døme
skrape seg opp i andletet
stryke gnissande med noko
Døme
hunden skrapa på døra med labben
;
skrape med føtene
Faste uttrykk
bukke og skrape
syne stor og underdanig vyrdnad
stå med hatten i handa og bukke og skrape
skrape botnen
bruke siste resten eller det dårlegaste
skrape saman
kare eller samle saman
skrape saman pengar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100