Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
371 treff

Bokmålsordboka 176 oppslagsord

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

  1. lærdom;
    Eksempel
    • ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
    • ha gode kunnskaper i språk
  2. kjennskap eller opplysning om noen eller noe
    Eksempel
    • dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

  • kunnskapens høyborg
    sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

standpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. oppfatning eller mening (2) om et særskilt tema, spørsmål eller lignende;
    Eksempel
    • ta et klart standpunkt til noe;
    • hvilket standpunkt har hun i denne saken?
    • han forandrer aldri standpunktet sitt i denne saken
  2. nivå av kunnskap til en person på et gitt tidspunkt;
    Eksempel
    • eleven fikk fem i standpunkt
Artikkelside

ressursperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har egenskaper og kunnskap som er nyttige for andre;
Artikkelside

kunnskapens tre

Betydning og bruk

  1. treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
  2. kunnskap, lærdom
Artikkelside

taus kunnskap

Betydning og bruk

kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring;
Artikkelside

de frie kunster

Betydning og bruk

kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Se: kunst
Artikkelside

kulturell kapital

Betydning og bruk

Eksempel
  • vi tilegner oss kulturell kapital gjennom oppveksten
Artikkelside

i beste fall

Betydning og bruk

om alt går bra;
med best tenkelige utfall;
Se: best
Eksempel
  • forskningen kan i beste fall gi bedre kunnskap om sykdommen;
  • en idé som i beste fall blir sett bort fra
Artikkelside

sitte inne med

Betydning og bruk

rå eller disponere over;
ha;
Se: inne
Eksempel
  • sitte inn med kunnskap om litt av hvert
Artikkelside

ha greie på

Betydning og bruk

ha kunnskap om eller kjennskap til;
Se: greie
Eksempel
  • han uttaler seg om ting han ikke har greie på
Artikkelside

Nynorskordboka 195 oppslagsord

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

standpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. oppfatning eller meining (2) om eit særskild tema, spørsmål eller liknande;
    Døme
    • ta standpunkt til noko;
    • kva standspunkt har statsministeren til denne saka?
    • ho endrar aldri standpunktet sitt
  2. nivå av kunnskap til ein person på eit gjeve tidspunkt;
    Døme
    • eleven fekk fire i standpunkt
Artikkelside

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; opphavleg ‘kunnskap om ruta’

Tyding og bruk

  1. evne eller dugleik ein har fått gjennom øving;
    røynsle, øving;
    jamfør rutinert
    Døme
    • ho har mange års rutine med slike operasjonar;
    • laget manglar rutine
  2. fast måte å gjere noko på;
    plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
    Døme
    • vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet;
    • avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar;
    • rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
  3. mekanisk, automatisert handling eller framferd;
    Døme
    • ekteskapet har vorte rein rutine;
    • å setje på kaffien om morgonen var ein rutine
  4. i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram
Artikkelside

skryte

skryta

verb

Opphav

av lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. framheve eller rose, særleg på ein overdriven måte;
    Døme
    • skryte av rikdomen sin;
    • ho skryter av kollegaene sine;
    • han skrytte for å erte henne
    • brukt som adjektiv:
      • skrytande avisoppslag
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)
    • han skrytte opp seg sjølv
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • fiskekakene vart skrytte opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noko fordelaktig om seg sjølv
    • dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha
Artikkelside

sjølvlært

adjektiv

Tyding og bruk

som har skaffa seg kunnskap eller utdanning på eiga hand
Døme
  • Ivar Aasen var ein sjølvlært mann
Artikkelside

kunnskapens tre

Tyding og bruk

Sjå: kunnskap
  1. treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
  2. kunnskap, lærdom
Artikkelside

kvalifisert

adjektiv

Opphav

av kvalifisere

Tyding og bruk

  1. som har dei naudsynlege føresetnadene og eigenskapane;
    skikka, eigna
    Døme
    • kvalifiserte søkjarar;
    • kvalifisert arbeidskraft;
    • ho er godt kvalifisert
  2. som byggjer på kunnskap eller erfaring
    Døme
    • ein kvalifisert hypotese;
    • dette er kvalifisert gjetting frå mi side

Faste uttrykk

Artikkelside

vitende

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt vitend ‘medvit, kunnskap’; av vite

Tyding og bruk

det at ein veit eller har kjennskap til noko
Døme
  • gjere noko med vitende og vilje;
  • handle mot betre vitende

Faste uttrykk

  • med mitt vitende
    så langt eg veit
Artikkelside

utdanne

utdanna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter tysk ausbilden

Tyding og bruk

gje (yrkes)kunnskap, lære opp, undervise
Døme
  • skulen utdannar teknikarar;
  • utdanne seg til frisør;
  • ho er (fullt) utdanna lækjar
Artikkelside

trudom

substantiv hankjønn

Opphav

av tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde fast ved trudomen;
    • framande trudomar
  2. vedteken sanning om noko ein ikkje har objektiv kunnskap om

Faste uttrykk

  • i trudom
    som ikkje er tenkt å gjerast vidare kjend;
    i trumål
    • seie noko i trudom
Artikkelside
Side 1 av 20