Bokmålsordboka
nyttig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nyttig | nyttig | nyttige | nyttige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| nyttigere | nyttigst | nyttigste |
Opphav
jamfør norrønt nýtr ‘nyttig, brukbar, dyktig’Betydning og bruk
som gjør eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Eksempel
- han er en nyttig person for klubben;
- en nyttig oppfinnelse;
- nyttige opplysninger
- som etterledd i ord som
- allmenn-nyttig
- matnyttig
Faste uttrykk
- gjøre seg nyttighjelpe til
- nyttig idiotnaiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
- lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet