Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

krasse

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • katten krasset på døra
  2. skrive eller tegne slurvete;
    Eksempel
    • krasse ned noen ord

krass

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; fra latin crassus ‘tykk, grov’

Betydning og bruk

framført på en direkte måte, med sterk språkbruk;
hard og kompromissløs
Eksempel
  • tåle krass kritikk;
  • bruke krasse uttrykk;
  • kritisere noen i krasse ordelag

kratt

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med krasse , opprinnelig ‘noe smått, avskrapt’

Betydning og bruk

tett samling av busker eller småtrær;

Nynorskordboka 4 oppslagsord

krasse

krassa

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

skrape eller rive med klør, negler eller liknande

krass

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; frå latin crassus ‘tjukk, grov’

Tyding og bruk

framført på ein direkte måte, med sterk språkbruk;
hard og kompromisslaus
Døme
  • krass kritikk;
  • bruke krasse uttrykk;
  • skrive ein krass leiarartikkel

kratt

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med krasse , opphavleg ‘noko smått, avskrapt’

Tyding og bruk

tett samling av buskar eller småtre;

dissonans

substantiv hankjønn

Uttale

disonanˊs eller  disonanˊgs

Opphav

frå latin; av dissonere

Tyding og bruk

  1. skurrande tonesamansetjing som krev utløysing i ein konsonans;
    Døme
    • forsiktig minimalistisk dissonans;
    • støyter saman i krasse dissonansar
  2. i overført tyding: misstemning, usemje
    Døme
    • ein følelse av dissonans og uro hos lesaren;
    • politisk dissonans mellom Europa og USA