Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør intonere

Betydning og bruk

  1. i musikk: fastsetting av en tone (med et instrument eller med stemmen)
    Eksempel
    • sangerens intonasjon lå litt for høyt;
    • ha presis intonasjon
  2. i orgel- og pianobygging: siste justering av et instruments tonehøyde, klangfarge og lignende
    Eksempel
    • arbeide lenge med intonasjonen av orgelet
  3. i språkvitenskap: setningsmelodi, tonegang

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring;
    • finne en enklere løsning
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

tonem 2

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘like’;
til forskjell fra tonem 1;
Se: tonem

tonem 1

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som ordet ‘liket’;
til forskjell fra tonem 2;
Se: tonem

enkelt/enstavelses tonelag

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
til forskjell fra dobbelt/tostavelses tonelag;

tonespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. måte å uttrykke seg på gjennom musikk;
    musikalsk uttrykksform
    Eksempel
    • det romantiske tonespråket;
    • et særegent tonespråk
  2. språk (1) der forskjell i intonasjon i ord gir forskjell i betydningen av ordet
    Eksempel
    • vietnamesisk er et tonespråk med seks ulike toner

dobbelt/tostavelses tonelag

Betydning og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘like’;
til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag;

tonem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tonegang (1) som er karakteristisk for de fleste norske og svenske dialekter, og som skiller ellers likelydende ord fra hverandre;
Eksempel
  • ‘loven’ blir uttalt med tonem 1 og ‘låven’ med tonem 2

Faste uttrykk

tonelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

intonasjon eller tonefall som er karakteristisk for de fleste norske og svenske dialekter, og som skiller mellom to ord som ellers uttales likt;

Faste uttrykk

tonegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skifting i tonehøyde gjennom et ord eller en ytring;
  2. progresjon av toner i et musikkstykke
    Eksempel
    • rytmer og toneganger inspirert av østeuropeisk musikk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør intonere

Tyding og bruk

  1. i musikk: fastsetjing av ein tone (med eit instrument eller med røysta)
    Døme
    • songaren hadde ein presis intonasjon
  2. i orgel- og pianobygging: siste justering for å få alle røystene i instrumentet til å klinge godt saman
    Døme
    • dei brukte lang tid på montering og intonasjon av orgelet
  3. i språkvitskap: setningsmelodi, tonegang

tonem 2

Tyding og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘stupe’;
til skilnad frå tonem 1;
Sjå: tonem

tonem 1

Tyding og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘stupet’;
til skilnad frå tonem 2;
Sjå: tonem

tonespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. måte å uttrykkje seg på gjennom musikk;
    musikalsk uttrykksform
    Døme
    • det særeigne tonespråket til komponisten
  2. språk (1) der forskjell i intonasjon i ord gjev forskjell i betydning av ordet
    Døme
    • kinesisk er eit tonespråk med fire ulike tonar

enkelt/einstavings tonelag

Tyding og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
til skilnad frå dobbelt/tostavings tonelag;

dobbelt/tostavings tonelag

Tyding og bruk

intonasjon som går slik som i ordet ‘like’;
til skilnad frå enkelt/einstavings tonelag;
Sjå: tonelag

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang eller intonasjon som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som ellers blir uttalt likt;
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

Faste uttrykk

tonelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

intonasjon eller tonefall som er karakteristisk for dei fleste norske og svenske dialektar, og som skil mellom to ord som elles blir uttalt likt;

Faste uttrykk

tonegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skifting i tonehøgd gjennom eit ord eller ei ytring;
  2. progresjon av tonar i eit musikkstykke
    Døme
    • tonegangar inspirerte av indisk musikk

tonefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skifting i tonehøgd gjennom eit ord eller ei ytring;
Døme
  • ho har nordnorsk tonefall;
  • eit muntert tonefall