Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
120 treff
Bokmålsordboka
58
oppslagsord
hytte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
hóta, hǿta
‘true’
Betydning og bruk
true med knyttneven
Eksempel
hytte
med neven etter noen
Artikkelside
hytte
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
hüten
Faste uttrykk
hytte sitt skinn
redde seg ut av vanskeligheter
Artikkelside
hytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hütte
‘lite, fattigslig (tre)hus’
Betydning og bruk
hus som brukes i ferie og fritid
Eksempel
ha
hytte
ved sjøen
;
være på hytta i ferien
som etterledd i ord som
campinghytte
turisthytte
enkelt
ly
(
1
I)
bygd av bar eller lignende
Eksempel
bygge en hytte av kvister
som etterledd i ord som
barhytte
snøhytte
smeltehytte
;
glasshytte
rom i kjøretøy, på båter eller lignende
Eksempel
dekket og hytta på båten
Artikkelside
tak
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þak
Betydning og bruk
øverste del av en bygning som tjener til avslutning oventil og til vern mot været
Eksempel
en hytte med gress på taket
;
måke snø ned fra
taket
som etterledd i ord som
pulttak
saltak
skifertak
torvtak
øverste, dekkende del av et rom
;
innvendig takflate
;
himling
(
2
II)
Eksempel
lampa heng i taket
i overført betydning
: begrensning, øvre grense
Eksempel
de satte
tak
på bevilgningene for neste år
som etterledd i ord som
kostnadstak
rentetak
Faste uttrykk
gå i taket
stige kraftig
prisene gikk i taket
la en sterk følelse (særlig sinne) få brått utløp
;
eksplodere
(2)
gå i taket av raseri
;
de gikk i taket av begeistring
ha tak over hodet
ha husrom
hoppe i taket
la glede eller lignende følelse brått få utløp
hun hoppet i
taket
av begeistring
hælene i taket
(oftest i den uoffisielle formen
hæla i taket
)
;
full fest
høyt under taket
med stor avstand fra gulv til tak
det er høyt under taket i atelieret
preget av toleranse
det skal være høyt under taket i dette partiet
lavt under taket
med liten avstand fra gulv til tak
lite vidsyn, liten toleranse
han synes det er lavt under taket i foreningen
sette kryss i taket
markere noe uventet (som en er glad for)
stange i taket
møte en hindring som stopper vekst, utvikling
eller lignende
markedet stanger i taket
under tak
om bygning: med ferdig bygd tak
bygget skal være under tak innen jul
inn i en bygning
;
i hus
få høyet under tak
;
få flyktningene under tak før vinteren
i samme bolig eller hjem
familien jeg bor under
tak
med
Artikkelside
slags
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig
genitiv
av
slag
(
2
II)
Betydning og bruk
som er av et visst
slag
(
2
II)
Eksempel
du skal ha så mange slags takk
;
hva er dette slags dyr?
det var fire
slags
kaker til kaffen
som knapt eller med nød kan sies å være av gjeldende type
Eksempel
en slags båt
;
det kan vel kalles en slags hytte
Faste uttrykk
all slags
av alle typer, av alle slag
;
allslags
alt slags mat
;
hun var redd for alle slags fugler
den slags
av et visst slag
;
slikt
den slags vær holder hun seg hjemme i
;
den
slags
mennesker skal du holde deg unna
hva slags
hvilken type
hva slags ost liker du best?
hva
slags inngrep er det snakk om?
mange slags
av eller med flere ulike slag
på mange slags vis
;
mange slags frukt er til salgs
Artikkelside
køye
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
koje
,
fra
nederlandsk
kooi
,
beslektet med
latin
cavea
‘bur’
;
jamfør
koie
Betydning og bruk
veggfast
eller
opphengt sengested om bord i fartøy, på hytte
eller lignende
;
en av flere sengesteder over hverandre
Eksempel
en lugar med to køyer
som etterledd i ord som
hengekøye
overkøye
underkøye
Faste uttrykk
til køys
i seng
krype til køys
Artikkelside
hus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hús
Betydning og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
Eksempel
bygge hus
;
ha både
hus
og hytte
;
et toetasjes
hus
;
sette opp nye
hus
på gården
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkehus
sykehus
uthus
våningshus
bosted
,
hjem
(
1
I
, 1)
Eksempel
i pressområder er det vanskelig å skaffe seg
hus
;
husets
folk
;
barna i
huset
;
være herre i eget hus
personer som bor i et hus
;
husstand, familie
Eksempel
en venn av
huset
;
vekke hele
huset
kongelig eller adelig familie eller slekt
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
Eksempel
representantenes
hus
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
i ord som
dekkshus
førerhus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
i ord som
frøhus
sneglehus
i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill
;
kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
gå hus forbi
ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
jentenes prestasjoner har gått hus forbi
;
navnet gikk meg hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som en (for å være med på noe)
holde åpent hus
ta imot gjester uten spesiell innbydelse
hus under hver busk
tilholdssted hvor som helst
i hus
under tak
;
innendørs
få avlingen i hus
;
vi kom i hus før været brøt løs
ikke til å være i hus med
umulig å bo sammen med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi skal ta for oss forholdene her på huset
som blir betalt av en restaurant eller lignende
vi håper vodkaen er på huset
Artikkelside
betjene
verb
Vis bøyning
Uttale
betjeˊne
Opphav
etter
tysk
bedienen
;
av
tjene
Betydning og bruk
gi service, hjelp
;
ekspedere
Eksempel
betjene
kundene
;
betjene seg selv
ivareta driften
;
bruke
,
passe
(
4
IV)
,
operere
(3)
Eksempel
maskinen er enkel å
betjene
;
ha kompetanse til å betjene utstyret
brukt som adjektiv:
ei betjent hytte
;
bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
nedbetale, betale renter og avdrag (på gjeld, lån)
Eksempel
ikke ha større lån enn en kan
betjene
Faste uttrykk
betjene seg av
nytte, bruke
Artikkelside
vinterisolere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
isolere
(4)
et bygg mot kulde på vinteren
brukt som
adjektiv
:
en vinterisolert hytte
Artikkelside
tømmerhytte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hytte bygd av tømmer
Artikkelside
Nynorskordboka
62
oppslagsord
hytte
2
II
hytta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hóta, hǿta
‘truge’
;
samanheng
med
hutte
(
2
II)
Tyding og bruk
lyfte handa og truge
Døme
hytte med neven
;
hytte etter nokon
Artikkelside
hytte
3
III
hytta
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
hüten
Faste uttrykk
hytte seg
halde seg (frå noko)
;
passe seg
hytte skinnet sitt
redde seg ut av vanskar
Artikkelside
hytte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hütte
‘lite, fattigsleg (tre)hus’
Tyding og bruk
hus som blir brukt i feriar og på fritida
Døme
reise på hytta i helga
;
dei hadde hytte både ved sjøen og på fjellet
som etterledd i ord som
campinghytte
turisthytte
enkelt
ly
(
1
I)
bygd av bar eller liknande
Døme
barna bygde hytte i treet
som etterledd i ord som
barhytte
snøhytte
smeltehytte
;
glashytte
rom i køyretøy, på båtar eller liknande
Døme
hytta på traktoren
Artikkelside
vurdere
vurdera
verb
Vis bøying
Opphav
omlaging av
eldre
dansk
vurde
‘vurdere, døme om’
Tyding og bruk
fastsetje ein viss (økonomisk) verdi
Døme
vurdere verdien på ein bustad
gjere eit (omtrentleg) overslag over storleiken, omfanget eller kvaliteten av noko
Døme
vurdere avstanden til nærmeste hytte
tilleggje noko eller nokon ein viss verdi
;
verdsetje
Døme
han vurderte andre høgt
;
bli vurdert i høve til dei andre
gjere seg opp ei meining om eit forhold, ein tilstand, ei hending, ei utvikling
eller liknande
;
døme om
Døme
vurdere ei sak på fritt grunnlag
;
vurdere behovet i framtida
tenkje på (å gjere noko)
;
vege for og imot
Døme
nye sysselsetjingstiltak må vurderast
;
eg har vurdert å selje bilen
Faste uttrykk
vurdere stillinga si
tenkje alvorleg på å trekkje seg frå stillinga si eller vervet sitt
Artikkelside
openberre
openberra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinbera
;
av
lågtysk
openbaren
Tyding og bruk
gjere kjent
eller
synleg
;
kome fram med
;
syne fram
Døme
openberre
ein løyndom
gjere kjent på overnaturleg vis
Døme
det som er openberra i evangelia
Faste uttrykk
openberre seg
kome til syne
ei hytte openberrar seg i skogen
om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
Jesus openberra seg for disiplane
Artikkelside
køye
1
I
,
køy
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
koje
,
frå
nederlandsk
kooi
,
samanheng med
latin
cavea
‘bur’
;
jamfør
koie
Tyding og bruk
veggfast eller opphengd sengestad om bord i båt, på hytte eller liknande
;
ein av fleire sengestader over kvarandre
Døme
lugar med to køyer
som etterledd i ord som
hengjekøye
overkøye
underkøye
Faste uttrykk
til køys
i seng
krype til køys
Artikkelside
hus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hús
Tyding og bruk
bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
Døme
byggje hus
;
ha både hus og hytte
;
eit hus med tre etasjar
;
setje opp nye hus på garden
som etterledd i ord som
hundehus
kulturhus
rekkjehus
sjukehus
uthus
våningshus
bustad
,
heim
(
1
I
, 1)
Døme
ha hus og heim
;
vere herre i eige hus
;
kona i huset
;
stelle i huset
personar som bur i eit hus
;
husstand, huslyd, familie
Døme
vekkje heile huset
;
ein ven av huset
kongeleg
eller
adeleg familie eller slekt
Døme
huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
som etterledd i ord som
fyrstehus
kongehus
del av nasjonalforsamling i visse land
som etterledd i ord som
overhus
underhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
i ord som
dekkshus
førarhus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
i ord som
handelshus
motehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
i ord som
blekkhus
brillehus
brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
i ord som
frøhus
sniglehus
i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel
;
kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy
Faste uttrykk
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
gå hus forbi
ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
humoristiske poeng går publikum hus forbi
;
mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
halde ope hus
ta imot gjester utan særskild innbeding
hus under kvar busk
tilhaldsstad kor som helst
i hus
under tak
;
innandørs
få avlinga i hus
;
kome i hus før uvêret bryt laus
ikkje til å vere i hus med
umogleg å bu saman med
på huset
på arbeidsplassen
;
internt
vi jobbar med idéutvikling her på huset
som blir betalt av ein restaurant eller liknande
denne ølflaska er på huset
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafa
Tyding og bruk
eige, rå over, disponere
Døme
ha både bil og hytte
;
ha mykje pengar
;
miste alt ein eig og har
;
ha noko å by på
;
ha noko å leve av
;
ha noko å leve for
;
ha makt
;
ha høve til å ta ein tur
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha heile dagen føre seg
;
ha tillit til nokon
;
ha lykka med seg
;
han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
fjellet har rund topp
;
rommet har to dører
;
løva har dusk på halen
;
ha raudt hår
;
ha gode evner
;
ha sans for humor
;
ha vyrdnad for noko
;
ha grunn til å smile
;
ha for vane
;
ha medynk med nokon
;
ha noko framandt over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha vondt for å innrømme feil
;
det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
ha mann og barn
;
ha korkje mor eller far
;
ha gode vener
lide av
Døme
ha feber og influensa
;
ha vondt i magen
vere utsett for
;
oppleve, møte
Døme
ha fint vêr
;
ha ei roleg natt
;
ha ei oppleving
;
ha glede av noko
;
ha motgang
;
ha sorg
;
ha eit uhell
;
ha hastverk
;
ha behov for noko
;
slik vil ho ha det
;
korleis har du det?
få over til ny stad
eller
tilstand
;
føre, flytte
Døme
ha nokon av stad
;
ha noko på plass
;
ha opp døra
;
ha inn sauene
;
ha ut kyrne
;
ha seg heim
;
ha på måling
;
ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med
;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
ha eksamen
;
ha lekse
;
ha geografi
;
ha time
;
ha vakt
;
ha plikter
;
ha selskap
;
ha andre ting å tenkje på
;
ha mykje å gjere
;
ha noko å seie
;
ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte
eller
i ei viss stilling
;
ta vare på
Døme
no har vi han
;
no har eg det!
ha hendene i lomma
;
ha døra attlaten
;
ha noko i forvaring
;
ha noko i fred
;
ha noko for seg sjølv
;
ha nokon kjær
;
ha nokon mistenkt
;
ha noko i tankane
;
ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
ha klede på seg
;
ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
skulle ha noko for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
det er av sine eigne ein skal ha det!
takk skal du ha!
det skal vi ikkje ha noko av!
han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
du har å lystre
;
han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
ha landbruksbøker ståande i bokhylla
;
dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
ho har selt garden
;
han hadde sove lenge
;
ho hadde reist da eg kom
;
han har gått heile dagen
Faste uttrykk
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
skaffe seg
;
sørgje for å få
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
gjerne
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gjarna
av
gjarn
‘lysten’
,
samanheng
med
gir
(
2
II)
,
gjer
;
gjerrig
Tyding og bruk
med sterkt ynske
eller
sterk vilje
Døme
han vil så gjerne, men han greier det ikkje
;
eg såg gjerne at du flytta deg
med glede
;
gladeleg
Døme
det gjer eg meir enn gjerne
med fordel
;
godt
Døme
du kunne gjerne hjelpe til
;
den kan du gjerne få
;
no kan du gjerne kome
;
det trur eg gjerne
;
gjerne for meg
kanskje, mogleg, truleg
Døme
det kan gjerne hende
;
det kan like gjerne vere slik
som regel
;
ofte
Døme
det er gjerne slik
;
eg søv gjerne middag på den tida
Faste uttrykk
like gjerne
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte
Artikkelside
brann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brandr
Tyding og bruk
det at noko brenn ukontrollert
;
lauseld
Døme
sløkkje brannen
;
det braut ut brann på ferja
;
fleire brannar blussa opp
som etterledd i ord som
grasbrann
mordbrann
skogbrann
i
overført tyding
: sterk og varm kjensle
;
brennhug
Døme
brann i blodet
;
hjartet kom i brann
svie
(1)
;
betennelse
som etterledd i ord som
halsbrann
kaldbrann
miltbrann
(sopp)sjukdom på plante, særleg korn
trestykke som brenn
Faste uttrykk
brot og brann
sterk sjøgang
;
brenningar
(
2
II)
segle gjennom brot og brann
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
stå i brann
brenne
(
1
I
, 1)
politiet fekk melding om at ei hytte stod i brann
vere i krig eller opprør
verda stod i brann
ha sterk raud farge som minner om eld og
brann
(1)
nordhimmelen står i brann
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100