Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
128 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
hytte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
hóta, hǿta
‘true’
Betydning og bruk
true med knyttneven
Eksempel
hytte
med neven etter noen
Artikkelside
hytte
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
hüten
Faste uttrykk
hytte sitt skinn
redde seg ut av vanskeligheter
Artikkelside
hytte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hütte
‘lite, fattigslig (tre)hus’
Betydning og bruk
hus som brukes i ferie og fritid
Eksempel
ha
hytte
ved sjøen
;
være på hytta i ferien
som etterledd i ord som
campinghytte
turisthytte
enkelt
ly
(
1
I)
bygd av bar eller lignende
Eksempel
bygge en hytte av kvister
som etterledd i ord som
barhytte
snøhytte
smeltehytte
;
glasshytte
rom i kjøretøy, på båter eller lignende
Eksempel
dekket og hytta på båten
Artikkelside
snøhytte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hytte
(
1
I
, 2)
bygd av snø
Artikkelside
turisthytte
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
større hytte som tar imot reisende
Artikkelside
torvtak
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tak
(
1
I)
Betydning og bruk
hustak som er tekket med never og
torv
(3)
Eksempel
hytte med
torvtak
Artikkelside
stue
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stofa
Betydning og bruk
lite, enkelt hus
;
stove
Eksempel
de bodde i en liten
stue
som etterledd i ord som
husmannsstue
årestue
hytte brukt til overnatting eller servering
Eksempel
skiforeningens
stuer
melder om godt besøk
som etterledd i ord som
fjellstue
vaktstue
oppholdsrom i bolighus
som etterledd i ord som
bestestue
dagligstue
forstue
peisestue
spisestue
(større) rom eller lokale
som etterledd i ord som
rådstue
sykestue
skolestue
systue
tingstue
Artikkelside
utbygd
2
II
,
utbygget
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er brukt til å bygge hus, hytte eller andre bygg på
Eksempel
et utbygd boligfelt
om foss eller elv: som er knyttet til et anlegg som bruker kraften til å produsere elektristet
Eksempel
fossen er ikke utbygd
;
utbygde vassdrag
om anlegg, infrastruktur, institusjon
og lignende
: som er laget for å dekke et behov
Eksempel
et godt utbygd helsetilbud
;
veinettet er dårlig utbygd
utformet eller utviklet i detalj
Eksempel
et godt utbygd argument
Artikkelside
slags
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig
genitiv
av
slag
(
2
II)
Betydning og bruk
som er av et visst
slag
(
2
II)
Eksempel
du skal ha så mange slags takk
;
hva er dette slags dyr?
det var fire
slags
kaker til kaffen
som knapt eller med nød kan sies å være av gjeldende type
Eksempel
en slags båt
;
det kan vel kalles en slags hytte
Faste uttrykk
all slags
av alle typer, av alle slag
;
allslags
all slags mat
;
hun var redd for alle slags fugler
den slags
av et visst slag
;
slikt
den slags vær holder hun seg hjemme i
;
den
slags
mennesker skal du holde deg unna
hva slags
hvilken type
hva slags ost liker du best?
hva
slags inngrep er det snakk om?
mange slags
av eller med flere ulike slag
på mange slags vis
;
mange slags frukt er til salgs
Artikkelside
betjene
verb
Vis bøyning
Uttale
betjeˊne
Opphav
etter
tysk
bedienen
;
av
tjene
Betydning og bruk
gi service eller hjelp
;
ekspedere
Eksempel
betjene
kundene
;
betjene seg selv
ivareta driften
;
bruke
,
passe
(
4
IV)
,
operere
(3)
Eksempel
maskinen er enkel å
betjene
;
ha kompetanse til å betjene utstyret
brukt som adjektiv:
ei betjent hytte
;
bensinstasjonen er betjent fra klokka 7 til klokka 19
betale renter og avdrag (på gjeld, lån)
;
nedbetale
Eksempel
ikke ha større lån enn en kan
betjene
Faste uttrykk
betjene seg av
nytte, bruke
Artikkelside
Nynorskordboka
67
oppslagsord
hytte
2
II
hytta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hóta, hǿta
‘truge’
;
samanheng
med
hutte
(
2
II)
Tyding og bruk
lyfte handa og truge
Døme
hytte med neven
;
hytte etter nokon
Artikkelside
hytte
3
III
hytta
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
hüten
Faste uttrykk
hytte seg
halde seg (frå noko)
;
passe seg
hytte skinnet sitt
redde seg ut av vanskar
Artikkelside
hytte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hütte
‘lite, fattigsleg (tre)hus’
Tyding og bruk
hus som blir brukt i feriar og på fritida
Døme
reise på hytta i helga
;
dei hadde hytte både ved sjøen og på fjellet
som etterledd i ord som
campinghytte
turisthytte
enkelt
ly
(
1
I)
bygd av bar eller liknande
Døme
barna bygde hytte i treet
som etterledd i ord som
barhytte
snøhytte
smeltehytte
;
glashytte
rom i køyretøy, på båtar eller liknande
Døme
hytta på traktoren
Artikkelside
snøhytte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hytte
(
1
I
, 2)
bygd av snø
Artikkelside
ròt
3
III
,
rot
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
rot
Tyding og bruk
det at noko rotnar
;
ròte
Døme
ei gammal hytte som heldt på å dette ned av rot
Artikkelside
turisthytte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
større hytte som tek imot reisande
Artikkelside
lafte
lafta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
felle saman liggjande tømmerstokkar i hjørna på eit byggverk
setje opp eit bygg ved å
lafte
(1)
Døme
husa var lafta av rundtømmer
brukt som
adjektiv
ei lafta hytte
Artikkelside
stove
,
stue
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stofa
(
stoga, stufa
)
Tyding og bruk
lite hus (med eitt rom)
Døme
dei budde i ei lita
stove
som etterledd i ord som
husmannsstove
årestove
hytte brukt til herberge, kvileplass
og liknande
som etterledd i ord som
fjellstove
vaktstove
bustadhus (på ein gard)
Døme
byggje seg både
stove
og fjøs
opphaldsrom i eit bustadhus
som etterledd i ord som
bestestove
daglegstove
forstove
peisestove
spisestove
(stort) opphaldsrom eller lokale
som etterledd i ord som
arbeidsstove
rådstove
sjukestove
skulestove
tingstove
varmestove
Artikkelside
utbygd
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
byggje
(
1
I)
og
ut
Tyding og bruk
som er nytta til å byggje hus, hytte eller andre bygg
Døme
bustadfeltet er no fullt utbygd
om foss eller elv: som er knytt til eit anlegg som nyttar krafta til å produsere elektrisitet
Døme
elva er ikkje utbygd
;
utbygde vassfall
om bygg, anlegg, infrastruktur, institusjon: som er laga for å dekkje eit behov
Døme
eit godt utbygd velferdssystem
;
eit dårleg utbygd vegnett
utforma eller utvikla i detalj
Artikkelside
slå frå seg
Tyding og bruk
Sjå:
slå
forsvare seg
Døme
klubben slo frå seg i finalen
gje opp tanken på
Døme
dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100