Bokmålsordboka
tipi
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tipi | tipien | tipier | tipiene |
Opphav
sioux, av ti ‘oppholde seg’ og pi ‘brukt til’Betydning og bruk
spisst telt av stokker tekt med bøffelhuder, tradisjonelt brukt av nordamerikanske urfolk på prærien;
jamfør wigwam